Test av Neopod tofot

Det er ikke ofte revolusjonerende jaktprodukter kommer på markedet og når det i tillegg er fra norsk produsent, så er det noe som virkelig burde få jegeren til å ta en nærmere titt. Produktet det er snakk om er Neopod tofot, som sies at skal være verdens letteste. Tofoten er produsert av Steinert Sensing Systems, som tidligere har laget SuperChrono, så de vet nok hva de driver med.

Det er de tekniske dataene, da spesielt vekten, som gjør at denne tofoten skiller seg ut:
-Vekt, tofot 82 g
-Vekt, adapter 32 g
-Minimumshøyde, fra senter av adapter 14.5 cm
-Maksimumshøyde, fra senter av adapter 21.5 cm
-Pris oppgitt av produsent, 3 995 kr.

Min supernøyaktige IKEA kjøkkenvekt gir meg 80 gram på tofoten og 32 gram på adapteren. Ganske enkelt imponerende.

Tofoten blir levert i en pakke som virker å være inspirert av Apple, for alt er lekkert pakket inn. Dette er ingen billig tofot og innpakningen gir et eksklusivt inntrykk.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Det følger med adapter, 2 hylser til å feste over reimfestet, 3 splinter til hylsene, 2 mellomlegg til adapter, låsemutter til adapter, 2 ekstra pakninger for adapteren, verktøy til låsemutter, tofot, oppbevaringspose og enkel bruksanvisning.

Når man ser tofoten på bilder eller på avstand, så ser det ut som at den er laget av plast. I det du tar i den merker en riktignok at dette ikke er den plasten du finner i barneleker. Produsenten opplyser om at den er laget av karbonforsterket PEEK Polymer, som egentlig ikke sier meg noen ting. Når man tar på tofoten så virker det som at den er laget av fyldig karbonfiber, hvilket gir et veldig robust inntrykk. Styrken på tofoten har jeg ikke sjekket til det ekstreme, men å bøye føttene ved bruk av håndmakt er det bare å gi opp. Produsenten oppgir at materialet har en strekkfasthet lik rustfritt stål med halve egenvekten til aluminium. Jeg kan heller ikke sjekke dette inngående, men jeg er ikke tvil om at denne tofoten er meget sterk selv om den lette vekten umiddelbart tilsier noe annet. Holdbarheten til tofoten vil kun en langtidstest si noe om.

Adapteren ferdig festet.

Adapteren ferdig festet.

Montering av adapteren til reimfestet er rimelig enkelt. Man setter hylsen over reimfestet, trer splinten igjennom hylsen og reimfestet. Videre velger rett man mellomlegg basert på hvordan forskjeftet er formet. For min Sauer 202 Jaktmatch gikk jeg for den flate varianten. Adapteren føres så over hylsen og festes med låsemutteren. Med det medfølgende verktøyet strammes låsemutteren og adapteren er festet.

Adapteren stikker ca 1.7 cm opp fra forskjeftet, hvilket gjør det rimelig strømlinjeformet. I motsetning til andre toføtter, så er reimfestet plassert i bakkant av adapteren. Dette gjør at man slipper å rusle rundt med en adapter gnagende inn i skulderen. Ulempen med denne plasseringen er at rifla kommer høyere på ryggen og gir høyere tyngdepunkt. De 2 cm det gjelder har uansett trolig liten betydning. Med mutteren strammet med medfølgende verktøy sitter adapteren godt fast, og vil neppe løsne under bruk, men en låsesplint på mutteren hadde trolig gjort seg for å være helt sikker.

Tofoten festet på adapteren.

Tofoten festet på adapteren i transportoppsett. Utløserknappen er i midten av bildet.

Tofoten tres enkelt over pinnen og festes med et tydelig knepp. For å løsne tofoten, så trykker man enkelt inn knappen øverst, og trekker den av. Knappen er stor og ikke noe problem å betjene med hansker. Det er forøvrig samme type knapper som er brukt for å løsne ut de teleskopiske beinene. I transportkondisjon står beinene horisontalt fremover og er festet sammen av magnet. Dette gjør at jeg ikke hører en eneste lyd når jeg rister på riflen. Magneten mellom beinene gjør det også svært lett å slå beinene ned, en bare fører dem rett ned, det kreves lite krefter og de går sikkert i lås. Den enkleste metoden jeg har sett på toføtter til nå. For å folde beina opp igjen, så det det bare å dra foten litt ned, slik at den går ut av hakket sitt, og føre den opp. Magneten klipser dem sikkert fast hver gang.

For rifler med kort løp/stor diameter på demper, så kan beina treffe demper og hindre at dem går i lås. En mulighet for å trekke beina bakover ville løst dette problemet. På de riflene jeg har prøvd denne tofoten på, har det ikke vært et problem, men det er noe å være obs på.

Besøker man produsentens hjemmeside, så er det listet opp flere typer adaptere som er, eller skal bli, mulig å få tak i. Dette gir brukeren stor valgfrihet basert på hvilken rifle tofoten skal brukes på.

Tofoten er, som tidligere nevnt, teleskopisk og det ytterste leddet spretter ut ved å trykke på knappen. Det er litt lyd i utløserknappen, men ellers er det temmelig lydløst.

Ettersom skytebanene i området er stengt i juli, har jeg enda ikke hatt mulighet til å skyte med den. Dette innlegget vil bli oppdatert så snart dette er gjort. Følgende erfaringer har jeg gjort ved å ligge på stuegulvet:

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Høyden er glimrende for liggende skyting, men kan trolig by på problemer om det er høyt gress. For reinsjegeren er dette som regel ikke noe problem, men ligger man på bøen så kan det være av betydning.
Riflen kan rotere (rull) 20 grader til hver side, og gire 4 grader. Dette gjør tofoten fleksibel uten å bli for ustabil som for store utslag kan gi. Rotasjonspunktet er høyt, hvilket hjelper godt på tyngdepunktet.
Med press fremover ligger tofoten godt på stuegulvet, og gummibeina gjør en god jobb med friksjonen. Dette hjelper spesielt godt på betonggulvet på skytebanen om man jakter de gode samlingene.

Nå har jeg enda ikke fått prøvd tofoten på banen enda, så en skikkelig konklusjon må avvente. Foreløpig er inntrykket at dette er et solid kvalitetsprodukt levert i en veldig lett pakke. I første setning av dette innlegget skrev jeg at produktet er revolusjonerende og det er et inntrykk jeg fortsatt står for. For jegeren virker dette som å være den ultimate tofoten. Jeg gleder meg til å se hvordan den er sammenlignet med andre, tyngre, skytemaskintoføtter på banen.

REV 2

I etterkant av denne testen, har jeg fått flere meldinger fra en leser som har etterspurt mer informasjon. Dette er noe vi setter stor pris på. Jeg skal derfor prøve å svare på det så godt som mulig, siden det er garantert flere som lurer på det samme.

Det første spørsmålet var noe som jeg har tatt opp før, nemlig klaring mellom tofoten og demper for dem med korte løp. Om det er nok klaring, kommer selvfølgelig an på demperens diameter, lengde på løp og forskjeftets utforming.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som vist på bildet over, så kan man ta en rask sjekk ved å legge en linjal langs forskjeftet på rifla, ettersom det vil gi en indikasjon på høyeste punktet på tofoten. En ser også at det høyeste punktet (føttene) er ca 21 cm fra reimfestet. Dersom en har problemer med at tofoten treffer demperen, produserer Steinert diverse adaptere for å øke avstanden.

Det andre spørsmålet gjaldt lyden på tofoten og hvor stille evt. bråkete den var. For å vise dette, valgte jeg å lage en liten film:

Som man hører fra den «stille» versjonen, så er det litt klikkelyder når man forlenger tofoten. Mer trening, evt ha føttene slått ut på forhånd, vil noe hjelpe for å kunne være lydløs i en jaktsituasjon.

-Ole

Test av Anschütz 1415-1416

En kompis flyttet utenlands for en liten tid, og ba meg derfor ta vare på salongrifla hans. Her kommer mine tanker om den så langt.

Rifla er en Anschütz mod. 1415-1416 i kaliber .22LR med en BSA Sweet 22 3-9×40 kikkert.

tekst

Rifla på skytebanen.

Eieren har montert en Beartooth kolbeforhøyer, A-tec lyddemper og versapod tofot. For å gjøre en skikkelig test, startet jeg på skytebanen. Men først måtte jeg lage et enkelt skivestativ:

Staret med noen materialer som var igjen etter en vegg jeg rev.

Staret med noen materialer som var igjen etter en vegg jeg rev.

Målte opp, og kappet til. Lektene på siden blir ben til stativet.

Målte opp, og kappet til. Lektene på siden blir bein til stativet.

Skrudde alt sammen og spikret fast en tykk papplate for å stifte blinker i.

Skrudde alt sammen og spikret fast en tykk papplate for å stifte blinker i.

For å gjøre en skikkelig presisjonstest tok jeg med et lite utvalg av ammunisjon som jeg hadde i skapet.

Ammunisjonen som ble tatt med.

Ammunisjonen som ble tatt med.

Det skulle desverre vise seg at vinden ikke ville spille på lag, og en skikkelig presisjonstest måtte derfor droppes. Standplass lå i le og jeg hadde glemt vindflagg, jeg kunne derfor ikke ta hensyn til vinden i noen stor grad. Skyteavstand var 50 meter. Kun 5 typer ammunisjon ble derfor testet, basert på hva jeg tror flest skyttere vil vurdere å bruke. Grunnet vinden må resultatene presentert i dette innlegget i beste fall sees på som veiledene.

For å sjekke ammunisjonen skikkelig, er min erfaring at løpet helst bør få en pakke med testammunisjonen igjennom seg før man bedømmer samlingene. Jeg valgte den enkle måten og gikk rett på testen. 2 serier per type og 5 skudd per serie.

Top Shot

Venstre: 23.3mm. Høyre: 30.9 mm.

Venstre: 23.3mm. Høyre: 30.9 mm.

Top Shot måtte selvfølgelig være med i denne uhøytidelige testen. Den er billig og de aller fleste bruker den. En del høydespredning, men den første samlingen (venstre) var ikke håpløs.

Fiocchi TT Sport

Venstre:

Venstre: 36.7 mm. Høyre: 33,0 mm

TT sport er litt dyrere enn Top Shot, og føres også av XXL. Jeg har enda tilgode å få god presisjon med denne, ingen untak her altså. Jeg glemte kronografen hjemme, men denne gikk overlyds og burde derfor være litt mindre påvirkelig av vind sammenlignet med de tregere typene.

CCI Mini-Mag HP

Venstre:

Venstre: 43.3 mm. Høyre 23.8 mm

Nye skyttere ønsker alltid høyhastighetsammunisjon (f.eks Stinger). Jeg har bedre erfaring med Mini-Mag, selv om den her var meget variabel. Høydespredningen var ypperlig, men ujevn i horisontalen. Stor forskjell på de 2 samlingene gjør at jeg mistenker vinden her. Har faktisk troen på denne i videre testing.

Eley Sub HP

Venstre:

Kun 1 samling: 47.5 mm

En glimrende jaktpatron som går veldig godt i min CZ. Det er mye fett på kula og denne trenger mange skudd igjennom løpet før den gir god presisjon. Etter en håpløs førstesamling, stoppet jeg der og sparer ammunisjonen til en bedre dag.

SK Standard Pluss

Venstre:

Venstre: 17.5mm. Høyre: 24.6 mm

Min favoritt i CZ’en gir også godkjent presisjon her. Burde samle mye bedre, så er spent på hvordan den vil samle når forholdene ligger bedre til rette.

Mine tanker om våpenet:

Ettersom en seriøs presisjonstest må komme senere, så fikk jeg bedre tid til å gå igjennom selve våpenet.

Løpet er kappet til 40cm og har en totallengde (med demper) på 100 cm. Dette gir et meget hendig våpen, uten at det føles ut som et leketøy.

Baksiktet i nedfellt posisjon.

Baksiktet i nedfellt posisjon.

Forsikte har trolig blitt kastet i forbindelse med kapping og kun det nedfellbare baksiktet har blitt værende. Dette er festet i et svalehalespor og kan enkelt fjernes om det skulle være ønskelig. Personlig ville jeg ettermontert forsiktet, men det er nå min smak.

Kikkerten er en BSA Sweet 22 3-9×40. En relativt billig kikkert, som har blitt ganske så vanlig.

DSC00327Kulekompenstator  er populært, så er gjerne ikke spesielt merkelig at så mange kjøper denne kikkerten. Etter min mening er optikken rimelig elendig og klikkene virker ujevne. Når jeg får bedre forhold på skytebanen, skal repeterbarheten sjekket. I dag var jeg fornøyd når jeg traff i skiven.

DSC00326

Magasinet er av metall og gir en god kvalitetsfølelse. Av de hundre skuddene som ble skutt på banen i dag, fungerte det knirkefritt. Det er et tradisjonelt enkeltrads og tar 5 skudd. Magasinfølgeren er farget rød, slik at man tydelig ser når magasinet er tomt. En ting jeg ikke liker, er magasinutløseren. Den er plassert bak magasinet (mot skytter) og presses frem for å løse ut magasinet. På jakt vil dette trolig være en god løsning, ettersom det skal litt til for at magasinet faller utilsiktet ut. Personlig falt ikke denne bevegelsen naturlig for meg, og jeg måtte knote litt. Skulle designet være for jakt, skulle jeg også ønsket at magasinet fluktet med stokken.

DSC00325En annen ting jeg ikke liker, er sikringen. Slik den er plassert, er den umulig for meg å nå når jeg er klar til å skyte. Jeg har store hender, men det er ikke sjans. Resultatet er at jeg må bruke hånden på forskjeftet for å betjene sikringen. Den dyttes frem for å avsikre og gir god respons, ikke noen tvil om sikringen er på eller ikke. Til gjengjeld er den rimelig tung.

Sluttstykket har montert en gummi hevearmskule, som kommer godt med. Sluttstykket er overraskende tungt og hakkede når patron føres inn og ut. Uten patron glir det som smør. Jeg mistenker at kammeret hadde hatt godt av en puss, uten at jeg vet noe om pussehistorikken til våpenet. Jeg hadde også en del problemer med utkasteren. Sluttstykket må beveges hurtig bakover med kraftige bevegelser for å være sikker på at tomhylsen blir kastet ut. Jeg opplevde at tomhylsen ble kastet til høyre, venstre og noen ganger rett opp i kikkerten for så å falle ned i utkasteråpnignen igjen. Om dette er vanlig, eller om den bare trenger en god puss skal jeg sjekke etter jeg har fått pusset den. Visuelt kunne jeg ikke se noen umiddelbare grunner til at det skulle være slik.

Avtrekket er glimrende, nok sagt! Noen ganger synes jeg synd på dem som har Ruger 10/22 og må knote med avtrekket der, dette er et av de tilfellene.  Det er et direkte jaktavtrekk som bryter rent med minimalt etterslep.

Stokken er av tre og har en fin utforming. Som vanlig på salongrifler er kolben for lav når man monterer kikkertsikte. Eier løste dette med å sette på en Beartooth kolbeforhøyer. Jeg er ikke glad i denne løsningen, men det fungerer sånn noen lunde. Forskjeftet er fyldig og har en fin, avrundet form.

Så var det bare å vente på en vindstille dag for skikkelig presisjonstest.

-Ole

Utvikling av jaktfeltladningen.

I dag var nok en fin dag på skytebanen, strålende sol skal man ikke klage på.

Tidligere i uka hadde eg ladet opp en boks med Nosler 140gr Cusom Competition sammen med lot 135088 av Norma N19. Jeg vil allerede nå legge til at skytterlagskrutt varierer fra lot til lot, og mitt krutt kan være anderledes enn ditt. Bruker derfor kun ladingene som er skrevet på boksen.

Col ble satt til 75.8 mm og jeg ladet opp 6 x 7 skudd, der jeg skøt 2 testserier à 3 skudd, av hver ladning. Hvor mye informasjon dette er for deg som leser, er uvisst. Men jeg får ihvertfall lagret mine egne data elektronisk, som alltid er greit å ha i tilfelle man mister notatboken. Noe kronograferingsfeil ble det, da jeg glemte å slette tidligere minne.

Resultater:

Blink1

Blink2

Blink3

Hastigheter

-Ole

En dag på skytebanen.

I dag var det endelig tid for en ny dag på skytebanen.

Planen for dagen var:

  • Teste den nye kronografen
  • Teste den nye stokken til salongen
  • Kronografere 22lr
  • Kronografere 8×57 is.

Dagen var kaldt, men veldig bra. Fikk raskt satt opp kronografen og kom godt i gang. Den er forøvrig av typen Chrony Gamma Master, som kommer med display og printer.

Kronografen satt på plass

Kronografen satt på plass

Liggeplassen

Liggeplassen. Eksternt display og printer til venstre.

For å starte med kronografen, så fungerte den upåklagelig. Forholdene var gode, så det var egentlig forventet og printeren gjorde det hele mye mer lettvindt. Stokken fungerte ypperlig, og gleder meg til å få brukt den mer. Det ble i tillegg skutt på 200m, og det ble tydelig at jeg trenger skinne med tilt, hadde ikke nok klikk.

Så til resultatene:

Pga tid ble det ikke testet så mye .22 lr ammo, men dette vil komme senere. Det ble skutt på 50m, med hensyn på å få målt hastighet. Bilder av samlinger er med, men dette er kun veiledene, presisjonstest kommer senere. Skutt med 63cm løp målt fra støtbunn.

CCI Standard.


DSC00128

Målt Vo [m/s]:
306
302
299
302
308
302
300
303
305
303

Gjennomsnittshastighet: 303
Standardavvik: 2.64

Samling til venstre: 22 mmSamling til høyre: 13 mm

Samling til venstre: 22 mm
Samling til høyre: 13 mm

Fiocchi Maxac

DSC00131

Målt Vo [m/s]:
358
387
368
357
353
366
362
358
355

Samling til venstre: 16 mmSamling til høyre: 15 mm

Samling til venstre: 16 mm
Samling til høyre: 15 mm

Fiocchi Maxac Soft

DSC00129

Målt Vo [m/s]:
309
313
319
322
327
322
306

Gjennomsnittshastighet: 317
Standardavvik: 6.63

Samling til venstre: 20 mmSamling til høyre: 27 mm

Samling til venstre: 20 mm
Samling til høyre: 27 mm

Fiocchi Biathlon.

DSC00130

Målt Vo [m/s]:
340
338
337
340
332
330
336
340
341
336

Gjennomsnittshastighet: 337
Standardavvik: 3.6

Samling til venstre: 12 mmSamling til høyre: 17 mm

Samling til venstre: 12 mm
Samling til høyre: 17 mm

CCI Segmented Subsonic.

DSC00126

Målt Vo [m/s]:
310
311
312
316
312
311
303
307
314
315

Gjennomsnittshastighet: 311
Standardavvik: 3.74

Samling til venstre: 23 mmSamling til høyre: 27 mm

Samling til venstre: 23 mm
Samling til høyre: 27 mm

CCI Stinger

DSC00125

Målt Vo [m/s]:
459
444
455
457
461
464
465
450
462
473

Gjennomsnittshastighet: 459
Standardavvik: 8.12

Samling til venstre: 29 mmSamling til høyre: 22 mm

Samling til venstre: 29 mm
Samling til høyre: 22 mm

Noen konklusjoner vil jeg enda ikke trekke, da jeg har flere typer ammunisjon å få testes. Jeg ønsker å ende opp med en kule til trening og en til jakt, aller helst en jeg kan bruke til begge deler. Følg med videre!

-Ole

Rust på Blaser R93?

Her i Norge regner det ganske mye og ofte, ihvertfall på vestlandet. Dette har ført til at såkalte rustfrie rifler blir mer og mer populært. Blaser på sin side har valgt en fosfatert overflate, som kan minne om blånering, bare mye mer motstandsdyktig.

For å teste hvor god denne overflaten er, gjorde en kammerat av meg en test her i sommer.

Løpsemnet på 5cm ble sunket ned i saltvann, slik at det akkurat stakk ned i vannet, for å gi god sirkulasjon med både saltvann og luft.

Etter 10 dager så det slik ut:

Den nederste delen var uten belegget.

Den nederste delen var uten overflatebehandling.

På den delen som var behandlet, ble det kun noen små rustflekker. Den delen som ikke var behandlet, gikk det værre med.

 

-Ole

Test av Sabatti SKL98 DL

Hjortefall.com fikk lånt en Sabatti SKL98 DL Kipplauf i kaliber 7x57R. Vi har tidligere prøvd Blaser K95, men hadde ingen forventinger om at Sabattien til 13990,- skulle være i nærheten av denne. Og selv om prisen er 3 ganger lavere på Sabittien presterte den bedre enn vi noen gang hadde drømt om.

Standard Gravyren er av god kvalitet.

Sabatti SKL98 Dl er et brekkvåpen med takedown funksjon, noe som gjør at transportlengden på den er veldig kort. Den er utseende messig lik andre kipplaufer som Blaser K95, men mangler jegerlåsmekanismen som både Blaseren og Merkel K1 har. Dette gjør at den er noe mer trykkfølsom, uten at det har noe å si for kaliberet vi prøvde den i. Vi monterte en Leupold VX II 3-9×40, og montasjen som ble brukt er en MAK hurtigmontasje som opprinnelig ble utviklet for å passe til kombiriflene til bla. Sabatti og Antonio Zoli riflene. Noen kan kanskje tenke at dette sammen med svinneryggstokken har gjort at kikkertsiktet kom for høyt i forhold til kolben, men dette merket ikke vi noe til. Her er det også verdt å merke at siden MAK montasjen er relativt høy, har man ikke noe problem med å komme til både sikring og åpningsmekanismen på rifla. Riflen har en relativt grei kinnstøtte, og det er god kvalitet på stokken, selv om vi kanskje kunne ønske at Sabatti kunne vært litt mer sjenerøs på stokkoljen. Kolbekappen på rifla er fin og tykk, selv om dette egentlig ikke har så mye å si overfor et så lavt kaliber. Våpenet kommer levert med standard gravyre.

Rifla er godt satt sammen, men den kommer dog ikke i nærheten av hverken Blaser eller Merkel med tanke på tilpassing av deler og flyten på spenning av hanen/avsikring av våpen. Her kan man både høre og kjenne at fjæren inne i mekanismen blir spent opp, og når man skal avspenne rifla må man trykke ned en litt knotete knapp på toppen av sikringen/hanen. Her skal det og sies at vi opplevde alt for mange ganger å glippe hanen, noe som førte at hanen faller ned med et smell.

Med sine 2,63 kilo er Sabattien en lettvekter i forhold til vanlige boltrifler, men den er merkbart tyngre enn sine langt dyrere konkurrenter. Dette er fordi at Sabatti har mer gods i løpet og i kammeret, antageligvis fordi den mangler den overnevnte jegerlåsmekanismen. I likhet med Merkel og Blaser har Sabattien også åpne sikter. Her skiller Sabatti seg ut fordi den har langt bedre justeringsmuligheter på siktet enn Blaser og Merkel, men til gjengjeld mangler den hvitt korn, noe som gjør det langt mer vanskelig å se om siktene linjer opp. Avtrekket på våpenet er overraskende bra, selv om det kanskje er stillt litt for tungt i forhold til det jeg er vant med.

Når det kom til skytingen presterer Sabattien overraskende bra. Rekylopptaket i stokken er godt, og etterhvert kom også samlingene ned til det jeg vil kalle et akseptabelt nivå. Vi prøvde diverse ferdigrulla ammunisjon, og det var Norma jaktmatch som gav best samlinger med 35mm.

Test av Berkleys Nanofil

image

For noen måneder siden fikk jeg en pakke med Berkleys Nanofil snøre som jeg skulle prøve. Dette skulle være et nytt supersnøre som i følge min lokale fiskepusher skulle være mye bedre enn alt annet jeg tidligere har vært borti.

Til nå har jeg brukt Powerpro multifilament, og vært ufattelig fornøyd med dette, men etter et kast med Nanofil snøret så var jeg frelst! Overflaten på Nanofil snøret er glatt som på vanlig mono så du slipper lyd i ringene. I tillegg går kastene stygglangt! Problemet med tidligere multifilament snører har ofte vært at i tynne dimensjoner blir disse for myk, og dermed svært utsatt for floker i litt vind. Dette har jeg enda ikke opplevd med det nye Nanofilsnøret.

Det eneste en skal være klar over med dette snøret er at det ikke er glad i skarpe steiner. Bruk derfor en meter med vanlig mono som fortom.

Hardtest av aLOKSAK oppbevaringsposer

I vinter fikk vi noen aLOKSAK oppbevaringsposer for mobil, kart og ipad som vi skulle teste. De har nå fått kjørt seg skikkelig i vinter, og har stort sett vært med på alle turer vi har vært på, inklusiv en ferietur til Egypt. Disse skal være venntett ned til 60 meter, og virke i temperaturer fra – 40 til 60 grader. Nå fikk ikke vi testet posene ned til – 40 grader, men en tur i steikeovenen ble det, og de tåler i hvertfall 80 grader uten å smelte.

Etter tre måneders bruk holder posen vanntett selv i en mugge med vann!

Det som er greit med posene, er at de er lett å lukke, og tar ufattelig liten plass. Mobilposen bygger ikke mye, og sitter tight og fint rundt både min HTC desire, og Ole sin Iphone 4. Det eneste jeg mener mangler på denne er festemuligheter til oppheng rundt halsen, men dette trekker ikke nevneverdig ned. Det er lett å håndtere mobilen i posene, og touchskjermene på våre mobiler var ingen problem å benytte ved bruk av posene. Det var heller ikke store vanskeligheter å ringe med posen på, selv om lyden ble noe redusert. Posene har nå holdt vanntett i over 3 måneder, så også holdbarheten er upåklagelig. Det som derimot trekker noe ned er at posene etter en stund ble matte, slik at sikten i dem ble dårligere. Dette skjedde spesielt med kartmappen og mobilposen. Ipad posen har deverre blitt lite brukt da hverken undertegnede eller Ole har Ipad, men jeg har en mistanke om at samme problem gjeder her.

Mobilposene leveres i 3 pakk og koster 70 kr, kartmappe og Ipadmappe levers i pakker med 1, og koster 89. Alt i alt en grei pris for et greit produkt, men jeg vil dog ikke kalle dette for en stor nyvinning.

Ole, som veier 98 kg kunne fint stå med hele sin vekt oppå en oppblåst pose uten at den sprakk.

Bergans Bitihorn jakke på billigsalg!

Jeg var innom min lokale sportsutstyr pusher i dag, og kom over verdens desidert beste fjel jakke på tilbud. Jeg har brukt Bergans Bitihorn jakka nå i snart 3 år, og den holder ennå vannet ute. Jeg fikk nå høre at jakken er på vei ut av sortimentet til bergans, og valgte selvsagt å kjøpe enda en for sikkerhets skyld. De siste årene har jeg brukt jakken til alt utenom hjortejakt, til det er den for bråkete, men til rypejakt, reinsjakt og generellt friluftsliv er den suveren. Jakken har blitt testet opp i mot f.eks Norrøna Svalbard GTX , og sistnevnte kommer ikke i nærheten av samme kvalitet. Problemet med Norrøna jakken er at ytterstoffet er alt for tynt, slik at slitasje fra sekk og rifle startet allerede etter noen måneder. Bitihorn jakken har et mye kraftigere ytterstoff og er dermed mye mer slitesterk ovenfor bruksslitasje.

Jakken er bygget på den gamle «fjellanorakk» konseptet, og er lengere enn andre jakker. Den har dobbel klaff over glidelås, og er utstyrt med snorstramming både i livet, og helt nede. Den har tillegg et utall med praktiske lommer deriblandt en stor kartlomme. Alle lommene er dessuten utstyrt med store glidelåsdragere slik at de kan behandles med hansker på hendene. Hetten er fast, med wire i brem og gode tilpassingsmuligheter.

Jeg poster denne i tester, selv om dette på ingen måte er en fullverdig test. Dette er mer info om en jakke som snart går ut av produksjon. Når det er sagt så kan jeg anbefale jakken på det sterkeste!

Og prisen var nå gledelige 1990,-!

Hornady Steel Match

En nyhet fra Hornady er nye steel match. Dette er ferdigrullet ammunisjon til mye lavere pris enn vanlig ammunisjon.  Fra min lokale forhandler fikk jeg en pakke på 50 skudd i .223 for å teste ut i forskjellige typer våpen, for å se om presisjonen var like god som han hadde testet.
Testvåpnene var Thompson Center Contender, Sauer 202 samt Tikka T3.

Patronen består av matchtennehette, stålhylse og matchkule. Hvilken kule som brukes kommer an på hvilket kaliber en kjøper patronen i. For mine testpatroner var det 55gr HPBT kuler. Men den leveres og med A-max og HP i andre kalibre.

Selve ideen bak denne nyskapningen var at praktiskskytterne som ikke lader selv, skulle få et rimelig alternativ som samtidig gav god pressisjon. Derfor leverer Hornady disse med stålhylser for å gi dem lav pris (3.50kr veil.)

I helga var vi derfor ute for å prøve disse nye patronene. Blinken ble satt opp på 103 lasermålte meter og sekken ble brukt som anlegg. Det ble først skutt 3-skuddsserier for så å gå over til 5-skuddsserier.

Pga dette var en liten impulstest, glemte vi alt av chronogaf, kamera og skyvelære. Men presisjon, det fikk vi!

Samtlige våpen samlet tilnærmet likt, men Saueren gjerne en smule bedre. Det var med sjeldenhet at det ble brukt mer enn en lapp under lappingen. Ved 3-skuddsseriene var trekløver fasiten. 5-skuddsseriene ble ikke noe særlig større, selv om contenderen hadde en tendens til å gi en slenger 10mm ut til siden.

Dette gav mersmak og patronen skal testes ytterligere. Da vil vi huske resten av utstyret for mer nøyaktige målinger. Følg med!