På fredag var jeg på skytebanen for å teste ut jaktladninger i 8x57is. Med meg hadde jeg en kompis som hadde ladet opp noen subpatroner i 6,5×55. Jeg ble selvfølgelig nyskjerrig og måtte sjekke ut hvordan det var å skyte med. Målet var en halv leirdue på 75m. Kikkerten var ikke stillt inn med den aktuelle ammoen, så førsteskuddet ble bom mens det siste skuddet knuste dua.
Nå skal det utvikles subsonic 8x57is, for dette var gøy!
-Ole
Da har blaseren fått sin første modifisering. Løpet ble kappet til 50 cm og A-tec Maxim ble montert. Gleder meg til å få testet dette.
-Ole
Var å sjekket viltkameraet i går, er mye kolle og kalv i terrenget i år, noe vi har valgt å spare de første ukene i jakta siden åpningen er satt i tidligste laget . Gleden var derfor større da denne tassen hadde vært innom fotoboksen. Så nå satser vi på bukkefall på premieredagen!
En perfekt liten bukk til jaktstart.
-Håvard
Hjortefall.com fikk lånt en Sabatti SKL98 DL Kipplauf i kaliber 7x57R. Vi har tidligere prøvd Blaser K95, men hadde ingen forventinger om at Sabattien til 13990,- skulle være i nærheten av denne. Og selv om prisen er 3 ganger lavere på Sabittien presterte den bedre enn vi noen gang hadde drømt om.
Standard Gravyren er av god kvalitet.
Sabatti SKL98 Dl er et brekkvåpen med takedown funksjon, noe som gjør at transportlengden på den er veldig kort. Den er utseende messig lik andre kipplaufer som Blaser K95, men mangler jegerlåsmekanismen som både Blaseren og Merkel K1 har. Dette gjør at den er noe mer trykkfølsom, uten at det har noe å si for kaliberet vi prøvde den i. Vi monterte en Leupold VX II 3-9×40, og montasjen som ble brukt er en MAK hurtigmontasje som opprinnelig ble utviklet for å passe til kombiriflene til bla. Sabatti og Antonio Zoli riflene. Noen kan kanskje tenke at dette sammen med svinneryggstokken har gjort at kikkertsiktet kom for høyt i forhold til kolben, men dette merket ikke vi noe til. Her er det også verdt å merke at siden MAK montasjen er relativt høy, har man ikke noe problem med å komme til både sikring og åpningsmekanismen på rifla. Riflen har en relativt grei kinnstøtte, og det er god kvalitet på stokken, selv om vi kanskje kunne ønske at Sabatti kunne vært litt mer sjenerøs på stokkoljen. Kolbekappen på rifla er fin og tykk, selv om dette egentlig ikke har så mye å si overfor et så lavt kaliber. Våpenet kommer levert med standard gravyre.
Rifla er godt satt sammen, men den kommer dog ikke i nærheten av hverken Blaser eller Merkel med tanke på tilpassing av deler og flyten på spenning av hanen/avsikring av våpen. Her kan man både høre og kjenne at fjæren inne i mekanismen blir spent opp, og når man skal avspenne rifla må man trykke ned en litt knotete knapp på toppen av sikringen/hanen. Her skal det og sies at vi opplevde alt for mange ganger å glippe hanen, noe som førte at hanen faller ned med et smell.
Med sine 2,63 kilo er Sabattien en lettvekter i forhold til vanlige boltrifler, men den er merkbart tyngre enn sine langt dyrere konkurrenter. Dette er fordi at Sabatti har mer gods i løpet og i kammeret, antageligvis fordi den mangler den overnevnte jegerlåsmekanismen. I likhet med Merkel og Blaser har Sabattien også åpne sikter. Her skiller Sabatti seg ut fordi den har langt bedre justeringsmuligheter på siktet enn Blaser og Merkel, men til gjengjeld mangler den hvitt korn, noe som gjør det langt mer vanskelig å se om siktene linjer opp. Avtrekket på våpenet er overraskende bra, selv om det kanskje er stillt litt for tungt i forhold til det jeg er vant med.
Når det kom til skytingen presterer Sabattien overraskende bra. Rekylopptaket i stokken er godt, og etterhvert kom også samlingene ned til det jeg vil kalle et akseptabelt nivå. Vi prøvde diverse ferdigrulla ammunisjon, og det var Norma jaktmatch som gav best samlinger med 35mm.
Hjortefall 