Vinterjakten 2015

I år var det endelig tid for den tradisjonsrike vinterjakten i Suldal. Ettersom jeg har vært i Trondheim et par år, så har jeg desverre ikke hatt anledning til å være med de siste gangene. Så da var det bare å børste støv av fjellskiene og komme meg avgårde.

Nydelig utsikt!

Vi var totalt 4 som dro innover. 2 dro på torsdagen, mens jeg og sistemann dro inn på fredag. De som dro inn på torsdag hadde jaktet på fredagen og kunne melde om fugl som satt litt for lett.

Fordelen med å komme en dag senere enn de andre, var naturligvis at middagen stod klar på bordet. Hjemmelagde hjortepølser smakte fortreffelig. Grunnet mørket og store snømengder valgte vi å ta første natten nede på hytten nede i dalen, for så og gå opp på stølen lørdag morgen.

Lørdagen startet med tåke og overskyet vær, men mens frokostkaffen ble klar så tittet solen frem og himmelen ble stadig mer blå. Stølen vi skulle opp til ligger på et platå ca 2 timers gange fra hytten, så det var bare å ta på seg skiene og kaste sekken på ryggen.

Et par gutter som var klare for tur.

Turen oppover gikk i pent og pyntelig tempo. Da vi hadde kommet litt over halvveis, landet det plutselig en rype ca 50 meter foran oss. Vidar, som gikk først i rekken fikk prøve seg på den. Ettersom jeg ikke kunne gjøre så mye, så var det frem med mobilen for å ta en liten film:

Et skremmeskudd måtte til, men så snart rypa var i luften ble det fall. Når vi kom opp til der vi forventet at rypa skulle ligge, ble det klart at den hadde tatt beina fatt og stukket nedover skråningen. En skråning ingen av oss var særlig lystne på å gå ned. Da er det greit med hund!

Fin apport.

Dette var selvfølgelig en flott start på turen, men det skulle også vise seg at ble den eneste rypa vi fikk.

Etter at vi hadde kommet frem, og gravd frem stølen, tok vi oss en god lunsj før vi gikk ut på ettermiddagsjakt. Hundene jobbet godt, men rypene lettet alt for tidlig. Observerte en 7-8 stk, men alle var langt utenfor skuddhold.

Det ble derfor en litt kort tur, hvor vi heller prioriterte en øl i solveggen. «Solveggen» var strengt tatt taket på stølen, men man tager hva man haver.

Rypen som ble skutt på veien opp, ble forrett til middagen og smakte fortreffelig. Etter et par øl og litt kortspill så var det bare å finne soveposen og glede seg til neste dag.

Søndagen våknet vi til en vind som rev og slet i stølen. Vi bestemte oss derfor for å ta en god frokost, for så å komme oss ned i dalen. Vi så litt ryper på veien ned, men de lettet fortsatt alt for tidlig. Vi valgte derfor å avslutte turen med et verdig avslutningsbål.

 

-Ole

Utkast på Anschütz 1415-1416

Som nevnt i denne testen av Anschütz 1415-1416, så hadde jeg litt problemer med både utkast og at sluttstykket var tregt å lukke. Nå var det endelig på tide å få gjort noe med det.

Det hele startet med demontering:

Selve riflen var forholdvis grei å demontere. Startet med å skru ut de to skjefteskruene. Merk at de har forskjellig lengde.

Skruen til avtrekkerbøylen (som sees på forrige bilde) festes i en mutter som ligger løst inne i stokken. Pass på slik at denne ikke forsvinner.

Med skruene ute, kunne løp og mekanisme tas ut. Overraskende store deler sand ble funnet i både kasse og avtrekkermekanisme. 

Avtrekkermekanismen ble skrudd ut med 2 skruer. Jeg ønsket ikke å demontere denne noe mer, så jeg brukte trykkluft og olje for å få den ren igjen. 

Magasinbrønnen ble også tatt av og renset.

Utstøteren, som jeg egentlig trodde var synderen, virket egentlig veldig bra. Så her måtte det litt google-søk til.

Det viste seg at utkastet er et problem på disse riflene, og det er utdrageren som er problemet.

Her er de to utdragerne demontert fra sluttstykket. Merk at kun den ene har en skikkelig klo, mens den andre bare støtter hylsa. Ettersom dette er en links rifle, skal utdrageren (den med skarp kant), monteres på venstre side av sluttstykket. Originalt så var ikke denne kanten så veldig skarp. Dette gjorde at hylsa ikke ble dratt tilbake i rett posisjon mot utstøteren. Bildet viser utdrageren etter at jeg fikk filt den ned.

Jeg gjennomførte også en skikkelig puss og av løp og kammer. Tennsiften ble tatt ut av sluttstykket slik at jeg kunne sjekke funksjonen. Samtlige 50 patroner gikk greit inn i løpet og ble kastet ut i en herlig bue mot venstre. Det vil naturligvis bli litt annerledes under avfyring grunnet ekspansjon av hylsa, men det virker lovende til nå!

 

-Ole