En kompis flyttet utenlands for en liten tid, og ba meg derfor ta vare på salongrifla hans. Her kommer mine tanker om den så langt.
Rifla er en Anschütz mod. 1415-1416 i kaliber .22LR med en BSA Sweet 22 3-9×40 kikkert.
Rifla på skytebanen.
Eieren har montert en Beartooth kolbeforhøyer, A-tec lyddemper og versapod tofot. For å gjøre en skikkelig test, startet jeg på skytebanen. Men først måtte jeg lage et enkelt skivestativ:
Staret med noen materialer som var igjen etter en vegg jeg rev.
Målte opp, og kappet til. Lektene på siden blir bein til stativet.
Skrudde alt sammen og spikret fast en tykk papplate for å stifte blinker i.
For å gjøre en skikkelig presisjonstest tok jeg med et lite utvalg av ammunisjon som jeg hadde i skapet.
Ammunisjonen som ble tatt med.
Det skulle desverre vise seg at vinden ikke ville spille på lag, og en skikkelig presisjonstest måtte derfor droppes. Standplass lå i le og jeg hadde glemt vindflagg, jeg kunne derfor ikke ta hensyn til vinden i noen stor grad. Skyteavstand var 50 meter. Kun 5 typer ammunisjon ble derfor testet, basert på hva jeg tror flest skyttere vil vurdere å bruke. Grunnet vinden må resultatene presentert i dette innlegget i beste fall sees på som veiledene.
For å sjekke ammunisjonen skikkelig, er min erfaring at løpet helst bør få en pakke med testammunisjonen igjennom seg før man bedømmer samlingene. Jeg valgte den enkle måten og gikk rett på testen. 2 serier per type og 5 skudd per serie.
Top Shot
Venstre: 23.3mm. Høyre: 30.9 mm.
Top Shot måtte selvfølgelig være med i denne uhøytidelige testen. Den er billig og de aller fleste bruker den. En del høydespredning, men den første samlingen (venstre) var ikke håpløs.
Fiocchi TT Sport
Venstre: 36.7 mm. Høyre: 33,0 mm
TT sport er litt dyrere enn Top Shot, og føres også av XXL. Jeg har enda tilgode å få god presisjon med denne, ingen untak her altså. Jeg glemte kronografen hjemme, men denne gikk overlyds og burde derfor være litt mindre påvirkelig av vind sammenlignet med de tregere typene.
CCI Mini-Mag HP
Venstre: 43.3 mm. Høyre 23.8 mm
Nye skyttere ønsker alltid høyhastighetsammunisjon (f.eks Stinger). Jeg har bedre erfaring med Mini-Mag, selv om den her var meget variabel. Høydespredningen var ypperlig, men ujevn i horisontalen. Stor forskjell på de 2 samlingene gjør at jeg mistenker vinden her. Har faktisk troen på denne i videre testing.
Eley Sub HP
Kun 1 samling: 47.5 mm
En glimrende jaktpatron som går veldig godt i min CZ. Det er mye fett på kula og denne trenger mange skudd igjennom løpet før den gir god presisjon. Etter en håpløs førstesamling, stoppet jeg der og sparer ammunisjonen til en bedre dag.
SK Standard Pluss
Venstre: 17.5mm. Høyre: 24.6 mm
Min favoritt i CZ’en gir også godkjent presisjon her. Burde samle mye bedre, så er spent på hvordan den vil samle når forholdene ligger bedre til rette.
Mine tanker om våpenet:
Ettersom en seriøs presisjonstest må komme senere, så fikk jeg bedre tid til å gå igjennom selve våpenet.
Løpet er kappet til 40cm og har en totallengde (med demper) på 100 cm. Dette gir et meget hendig våpen, uten at det føles ut som et leketøy.
Baksiktet i nedfellt posisjon.
Forsikte har trolig blitt kastet i forbindelse med kapping og kun det nedfellbare baksiktet har blitt værende. Dette er festet i et svalehalespor og kan enkelt fjernes om det skulle være ønskelig. Personlig ville jeg ettermontert forsiktet, men det er nå min smak.
Kikkerten er en BSA Sweet 22 3-9×40. En relativt billig kikkert, som har blitt ganske så vanlig.
Kulekompenstator er populært, så er gjerne ikke spesielt merkelig at så mange kjøper denne kikkerten. Etter min mening er optikken rimelig elendig og klikkene virker ujevne. Når jeg får bedre forhold på skytebanen, skal repeterbarheten sjekket. I dag var jeg fornøyd når jeg traff i skiven.
Magasinet er av metall og gir en god kvalitetsfølelse. Av de hundre skuddene som ble skutt på banen i dag, fungerte det knirkefritt. Det er et tradisjonelt enkeltrads og tar 5 skudd. Magasinfølgeren er farget rød, slik at man tydelig ser når magasinet er tomt. En ting jeg ikke liker, er magasinutløseren. Den er plassert bak magasinet (mot skytter) og presses frem for å løse ut magasinet. På jakt vil dette trolig være en god løsning, ettersom det skal litt til for at magasinet faller utilsiktet ut. Personlig falt ikke denne bevegelsen naturlig for meg, og jeg måtte knote litt. Skulle designet være for jakt, skulle jeg også ønsket at magasinet fluktet med stokken.
En annen ting jeg ikke liker, er sikringen. Slik den er plassert, er den umulig for meg å nå når jeg er klar til å skyte. Jeg har store hender, men det er ikke sjans. Resultatet er at jeg må bruke hånden på forskjeftet for å betjene sikringen. Den dyttes frem for å avsikre og gir god respons, ikke noen tvil om sikringen er på eller ikke. Til gjengjeld er den rimelig tung.
Sluttstykket har montert en gummi hevearmskule, som kommer godt med. Sluttstykket er overraskende tungt og hakkede når patron føres inn og ut. Uten patron glir det som smør. Jeg mistenker at kammeret hadde hatt godt av en puss, uten at jeg vet noe om pussehistorikken til våpenet. Jeg hadde også en del problemer med utkasteren. Sluttstykket må beveges hurtig bakover med kraftige bevegelser for å være sikker på at tomhylsen blir kastet ut. Jeg opplevde at tomhylsen ble kastet til høyre, venstre og noen ganger rett opp i kikkerten for så å falle ned i utkasteråpnignen igjen. Om dette er vanlig, eller om den bare trenger en god puss skal jeg sjekke etter jeg har fått pusset den. Visuelt kunne jeg ikke se noen umiddelbare grunner til at det skulle være slik.
Avtrekket er glimrende, nok sagt! Noen ganger synes jeg synd på dem som har Ruger 10/22 og må knote med avtrekket der, dette er et av de tilfellene. Det er et direkte jaktavtrekk som bryter rent med minimalt etterslep.
Stokken er av tre og har en fin utforming. Som vanlig på salongrifler er kolben for lav når man monterer kikkertsikte. Eier løste dette med å sette på en Beartooth kolbeforhøyer. Jeg er ikke glad i denne løsningen, men det fungerer sånn noen lunde. Forskjeftet er fyldig og har en fin, avrundet form.
Så var det bare å vente på en vindstille dag for skikkelig presisjonstest.
-Ole
Hjortefall 