Endelig Laksefiske!

Nå i uken var det endelig min tur til å reise på laksefiske. Turen gikk til vakre Oselven i Eikefjorden, og resultatet ble strålende!

-Håvard

Nok en jakt etter sjøørreten

Etter en bomtur for en tid tilbake, åpnet det seg plutselig en åpning for at jeg kunne dra ned til sørlandet for å fiske litt sjøørret. Jeg var da ikke treg å be, men hadde ikke så store forhåpninger etter forrige tur.

Heldigvis skulle det vise seg at ørreten ville vise seg fra en mer bitebillig side.

Etter 3 dager var turen over. Det ble ikke noe særlig stor fisk, men med totalt 7 ørreter, var jeg godt fornøyd. Riktignok var 2 av dem for små, så jeg slapp dem ut igjen.

Jeg prøvde å fiske på flere måter, noe som innebar fluefiske, slukfiske og dorging med wobbler. Streamer i fargene blå/sølv/hvit viste seg å være det som gav best uttelling. Noe som viste seg å bli et problem var at store mengder lyr også fant ut at de ville ha fluen min. Dette førte til at flere fluer ble regelrett spist opp og slitt i stykker. Nå er det selvfølgelig gøy å få lyr på 2-3 kilo på en 5’er fluestang. Men fisker man sjøørret, så teller ikke noe annet.

Størrelsen var jevnt på rundt 750 gram på de 5 største ørretene

Beviset for at sluk bare fisker småfisk? Denne fikk leve videre.

Noe bifangst må man regne med.

Lyren ble en plage etterhvert.

Hjort i fjæra!

Mens andre fisker laks, hadde jeg og bikkja oss en tur i fjæra for å fiske litt etter sjøørret. Det ble en fiskemessig resultatløs tur, men vi klarte å snike oss innpå disse to som gikk å beita i fjæresteinene.

-Håvard

Skitt fiske!!

Laksesesongen er endelig i gang, og for de av oss som ikke har fått anledning til å reise på noe åpningsfiske i år, kan vi i hvertfall følge fisket live i Gaula i tvsendingen laksefiske minutt for minutt. Dette er et nytt program fra nrk som bygger på det samme konseptet som hurtigruta minutt for minutt som vi alle husker så godt fra i fjor.

Hjortefall ønsker selvsagt alle våre lesere skitt fiske i laksesesongen, og kommer selvsagt tilbake til hvordan vår utarter seg.

Ninjaedit:
Ole er for tiden på sørlandet å fisker sjøørret, og melder om et eventyrlig fiske! Vi kommer tilbake med mer.

Test av Berkleys Nanofil

For noen måneder siden fikk jeg en pakke med Berkleys Nanofil snøre som jeg skulle prøve. Dette skulle være et nytt supersnøre som i følge min lokale fiskepusher skulle være mye bedre enn alt annet jeg tidligere har vært borti.

Til nå har jeg brukt Powerpro multifilament, og vært ufattelig fornøyd med dette, men etter et kast med Nanofil snøret så var jeg frelst! Overflaten på Nanofil snøret er glatt som på vanlig mono så du slipper lyd i ringene. I tillegg går kastene stygglangt! Problemet med tidligere multifilament snører har ofte vært at i tynne dimensjoner blir disse for myk, og dermed svært utsatt for floker i litt vind. Dette har jeg enda ikke opplevd med det nye Nanofilsnøret.

Det eneste en skal være klar over med dette snøret er at det ikke er glad i skarpe steiner. Bruk derfor en meter med vanlig mono som fortom.

Med flue etter sjøørret

Etter flere år med fiske etter sjøørret, fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve meg på fluefiske etter denne blanke luringen.

Tidligere har jeg primært dorget med wobblere med godt resultat, men jeg har etter hvert gått lei, da det er tross alt veldig ensformig. Diverse filmer og blader fikk meg derfor på andre tanker før jul og nå i vår skulle jeg prøve meg med fluen. Januar og februar gikk for det meste med på å lese meg opp, samt handle inn utstyr. Siden dette var min første tur med fluen etter sjøørret, så vil artikkelen ha litt nybegynnerpreg, men kanskje noen vil ha litt å lære.

Stedet ville altså være i Kvåsefjorden, like øst for Kristiansand. Fjorden er kjent for godt fiske og etter mange år kjenner jeg fjorden godt.

For to uker siden satt jeg snuten sørover og i bagasjen hadde jeg min Sage 5’er stang, diverse fortommer og streamere i alle mulige farger. Det skulle vise seg at blå/hvit og grønn/hvit ga de beste resultatene.

Det sies at fiske skal være best i de mørke timer, men siden jeg kun hadde 4 dager, fisket jeg store deler av døgnet uten å merke noen stor forskjell i fisket.  Jeg brukte mye kajakken for å komme meg rundt, for så og gå i land og fiske i diverse små viker. Med fluen kun et par cm under vannet, hadde jeg den hele tiden i synet og kunne tydelig se fisken komme for å ta.

Selve fiske gitt egentlig ut på og kaste, kaste, kaste. Det slo meg og at jeg skal aldri klage på vinden når jeg fisker innenlands, der er det i hvert fall vindstille til tider. Når fluen først var kommet på vannet, dro jeg hurtig inn. Ofte gikk fisken etter på første eller andre kastet. Så var det bare å gjøre et pent kast og dra sent inn. Så satt den som regel. Kom ikke fisken i løpet av 10 kast, var det bare å bytte plass, ble min erfaring.

Alt i alt endte jeg opp med 7 fisk, der den største var 2kg. Dette skal prøves igjen!

Torskefiske i Borgundfjorden

 

I påsken så jeg mitt snitt til å komme meg vekk fra byens kjas og mas, og tok en tur ut for å teste Borgundfjordfisket. Dette har jeg alltid hatt lyst til å prøve, og når jeg alikevel var på ferie i Ålesund så måtte jo dette prøves. Min tidligere torske-pers på stang var på beskjedene 6kg, så nå kunne jeg kanskje slå to fluer i en smekk.

Første fisk på kroken.

Klokken 8 tirsdagsmorgen var båten og utstyret klargjort, og vi satt kursen mot byfjorden. Været var glittrende, med beskjeden vind og strålende sol. Alt lå til rette for en perfekt dag.  Jeg sittret av forventing i halvtimen det tok ut til feltet. Nå skulle stortorsken til pers.

Vel ute på feltet ble ekkoloddet skrudd på, og det tok ikke lang tid før det begynte å tikke inn fisk over skjermen. En 500 grams svenske ble lempet over ripa på båten, og fiskingen kunne starte. Det tok ikke mer enn 10 minutters intens pilking før første tilslaget var satt, og en mellomstor torsk på ca 6 kg var oppe i båten. Jeg skjønte nå at dette kunne bli en morsom dag. Fisken ble bløgget og pilken gikk ut igjen. Den hadde ikke før nådd bunnen før jeg måtte dra opp en ny fisk på samme størrelsen.

En "helt grei Torsk" på 8 kg.

Vi flyttet oss litt lenger ut, og tok fire til på mellom 4 og 8 kg. En respektabel fangst om jeg skal si det selv. Etter noen timer var stampen full, og det var på tide å vende snuten hjem. Men vi bare måtte prøve en siste plass. Pilkene ble kastet over bord, og det tok nøyaktig 3 minutter fra pilkene ble kastet uti, til det begynte å rykke kraftig i andre enden. Denne var det størrelse på! Nå hadde båtfører Frank også fisk på. Etter 10 minutters spennede kamp ble to torsker på henholdsvis 10 og 16 kg dratt over ripa på båten. Dagen var komplett, og det var en lykkelig bergenser som kunne vende nesen hjemover med ny torske-pers i lomma.

Turens største på respektable 16 kg.