Rypejakt i Lysefjorden

2. september var det tid for den tradisjonsrike rypejakten i Lysefjorden. Det er riktignok noen år siden jeg sist var med på denne, men det var godt å komme tilbake og treffe gamle kompiser.

Nydelig vær ventet oss på toppene.

Turen startet med å ta rutebåten innover, før vi gikk av på et passende sted. Foran oss ventet noen gode hundre høydemeter før vi var fremme på stølen, som vi skulle overnatte på. Tradisjon tro, ble de som kom først opp godt mobbet. En skal da ikke ha med personer i god fysisk form på jakt, det er tross alt urettferdig for oss andre!

Første kvelden bestod av god mat, en liten skvett i glasset og skikkelig køntri fra en mobiltelefon. Undertegnede hadde ikke vært med de siste årene, så jeg fikk æren av den bittelille sengen i stuen.

Lørdag morgen startet vi opp klokken 8, med skyfri himmel og tilnærmet vindstille. Turen fra hytten og opp til terrenget tar ca en time, så det var bare å komme seg avgårde.

Kaffe trengs!

Første fugl ble skutt rimelig raskt. På et flatt parti med noe steiner på, lettet et lirypekull og Vegard passet på at en ble liggende. Om ikke været var nok for å få oss i godt humør, så fikk dette kullet oss enda mer giret på å komme oss opp til godplassene.

Vel fremme, spredte vi oss utover og gjorde oss klar for å gå over første fjellet. Rekken ble holdt veldig bra, men ikke så mye som en fjær å se. Vi ble derfor usikre på om rypene holdt seg lengre nede i dalen, men vi ble enige om å holde oss til de tradisjonelle rutene. Etterhvert begynte også fugl å lette rundt oss. Selv så hadde jeg ikke hatt et eneste kull på skuddhold, men det smalt både til høyre og venstre for meg.

Etter at vi hadde kommet oss ned fra dette første fjellet, ble vi enige om at vi skulle gå opp igjen for å dekke den ene fjellsiden som vi ikke hadde fått tatt skikkelig. Jeg skulle gå nest øverst og dermed dekke selve kanten. Etter å ha kommet meg opp til kanten, tok det om lag 50 meter før jeg kom rundt en liten dal og så en fjellrype sitte på en stein ca 15 meter ifra meg. Hagla ble montert i skulderen og skuddet gikk. Rypa falt død om, mens kullet (som jeg ikke hadde sett) lettet rundt den. Jeg fikk pekt meg ut en som fløy lavt og litt under de andre, og vips så var det to ryper i tasken. Even, som gikk nedenfor meg fikk også en fugl fra dette kullet.

Etterhvert som vi gikk rundt denne fjellsiden kom jeg til en steinrøys med lyng på begge sider. Ettersom jeg var sliten var planen først å gå på lyngen og ta det litt med ro. Heldigvis valgte jeg å sjekke steinrøysen og vips, så lettet et kull med liryper. Jeg slet med å finne en stabil stein å stå på, men til slutt kom hagla opp og en rype ble liggende igjen. Jeg gikk så rolig videre for å sjekke om det var noen som lå igjen. Plutselig spratt et par liryper opp, bare en meter fra meg. Jeg fikk sendt avgårde et bomskudd før de forsvant over en kant. Med tanke på hvilket hold jeg skjøt på, så var det nok bare bra at det ble bom.

En stk glad jeger.

Mer ryper ble det ikke på meg denne helgen. Noen bomskudd ble det, mens kompisene mine fikk litt ekstra tyngde i sekken.

Totalt endte vi opp med 13 ryper på 6 mann, noe vi var svært fornøyde med. Det var godt med fugl i fjellet og vi traff overraskende ofte.

I dag skriver vi 28. Oktober, avisene skriver om flom og vinden får det til å ule rundt hushjørnet. Da er det godt å sitte i sofaen og drømme om neste år.

-Ole

Liten filmsnutt fra årets jakt.

Tidligere i høst hadde jeg videokameraet med meg på jakt, og var veldig heldig med denne sitauasjonen.

-Håvard

Flåing av hjortevilt på 1-2-3

Vi fortsetter serien om viltbehandlig, der vi slapp. Det er på tide å flå dyret. Når denne prosessen skal foregå avhenger litt av forholdene rundt. I varmt vær, tidlig på høsten kan det være lurt å flå dyret med det samme. Sent på høsten derimot når minusgradene begynner å snike seg inn, pleier vi å la dyret henge med skinnet på, slik at kjøttet kjøler seg sakte ned. Vi pleier som regel å frakte dyret ned i hel tilstand til slakteplass med skinnet på. Dette fordi det er mindre fare for å få smuss og skitt inn på kjøttet med denne metoden. Hvis dette ikke er mulig, flår vi og grovparterer dyret på slakteplassen. Det er da lurt å bruke skinnet som «presenning» mens en parterer.

Hvis slaktet må ligge på slakteplass natten over, er det viktig å la det ligge luftig og kjølig. Vi har som regel med tau slik at det er mulig å henge det opp i et tre. Et laken eller en viltpose rundt slaktet hindrer fluer å komme til. Det er også lurt å legge igjen kniven,en plastpose etc. på slaktet for å holde ravn og andre rovdyr vekk. Med større dyr som elg og store hjortebukker kan det, hvis været er varmt være lurt å gjøre noen snitt i øvre del av nakken, og på innsiden av bogene, slik at også disse blir avkjølt. Behold så mange naturlige hinner på dyret som mulig. Hvis dyret fraktes ned grovpartert er det lurt å dekke til kuttflater med rene filler slik at det ikke kommer uønsket skitt på disse.

Renslighet er alltid viktig. Kniver og utstyr som har vært i kontakt med vomm og tarmer bør vaskes omhyggelig eller byttes ut. Hvis det er hår,jord eller annet smuss på slaktet tørkes dette av med rent papir eller en tøyfille. Dess mer nøye en er, dess bedre vil sluttproduktet bli.

Slik flår du:

Start flåingen med å kappe av beina.

Vi begynner flåingen med å kappe av beina. Noen gjør dette til slutt, men vi har funnet ut at det blir mindre hår på det ferdige slaktet hvis dette gjøres først. Finn ut hvor leddet på beinet er og lag et snitt i skinnet rundt leddet. Hvor du skal kappe trengs litt øvelse for å få til. Avdelingen av leddet starter mye lenger ned mot klauvene enn mange tror. Begynn med å legge første snittet på undersiden av leddet, og skjær av senene på sidene etterpå. Så legges et litt dypere snitt på oversiden av leddet slik bildet viser. Når dette er gjort kan en brekke av foten med en sideveis bevegelse. Det samme gjelder bakbeina, men her er det viktig å ikke kutte den kraftige sena som går bak foten.

Begynn å flå på en side.

Start alltid flåingen på en side.

Start flåingen på en side. Legg første snittet på innsiden av lår. Her kan det være lurt å bruke kniv med bukspretter for å få et rent kutt i skinnet fra leddet og ned til hofter. Løsne skinnet rundt bakbeina, og arbeid deg fremover på dyret. Skjær aldri med kniveggen inn mot kjøttet. Dra heller i skinnet, mens du fører kniven sideveis mot skinnsiden. På nyskutte dyr sitter skinnet løst, og en trenger bare være så vidt borti hinnene som henger i skinnet med kniven før det løsner. Hvis dyret derimot har hengt en stund må en bruke kniven mer aktivt for at skinnet skal løsne.

Frambeina flåes likt som bakbeina.

Når en har kommet frem til forbeina kjøres samme prosedyre som ved bakbeina, med et langsgående snitt på innsiden av bogen.

Sidene flåes.

Sidene av dyret flåes som beskrevet over. Dra skinnet ut og bruk kniven til å løsne hinnene inn mot skinnet. Prøv å få så lite kjøtt med på skinnet som mulig. Flåes dyret ute, parteres den flådde siden, før en starter med neste side. Vi har her dyret innendørs, og flår et stykke ned på den ene siden før det samme gjøres på motsatt side.

Dyret henges opp etter hals.

Når vi har flådd dyret liggende et stykke ned på begge sider, flår vi løs skinnet fra ørene og et stykke nedover halsen. En tauløkke kan da festes i skinnet rundt ørene, og festes stramt i bakken. En kan ved hjelp av silotaljen heise slaktet opp. Skinnet vil på denne måten bli dradd av. Har en ikke tilgang på slikt utstyr, henger man slaktet opp etter hasene(bakbeina) og flår/drar fra halen og ned langs ryggen på dyret. Merk at skinnet ofte henger godt fast akkurat over hoftepartiet på dyret.

Ved hjelp av talje og kraft er ikke kniv nødvendig.

Det siste som gjøres er å kutte av skallen.

Til slutt gjennstår bare å kutte av skallen på dyret. Dette gjøres ved å brekke hodet hardt fremover, mens kniven føres inn i leddet mellom kraniet og ryggraden. Litt lirking frem og tilbake med kniven så er det løst. En kutter så på siden av halsen helt inn mot kraniet, slik at minst mulig kjøtt følger med dette.

Nå er slaktet klart for mørning. Det bør henge luftig og helst med så konstant temeratur som mulig. Hvor lenge kjøttet skal henge avhenger av temperaturen ute. En gylden regel er at kjøttet skal henge i 40 døgngrader. Dvs. at hvis gjennomsnittstemperaturen er 10 grader, kan kjøttet henge i 4 dager. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Er det fuktig eller varmt vær, må en kanskje skjære ned slaktet før 40 døgngrader er nådd, mens ved tørre dager med lav temperatur kan kjøttet henge adskillig lenger enn 40 døgngrader. Det viktige når en mørner kjøtt, er å alltid følge med slaktet. Hvis det er fuktighet på kjøttet skrapes dette av med en kniv. Det er også viktig at blodutredelser rundt sårkanalen skjæres vekk, da blod ofte surner under mørningsprosessen.

-Håvard

Utvomming av Hjortevilt på 1-2-3

Når man er ny storviltjeger tenker en ofte bare på en ting, å få dyret i bakken. Men dette er bare halve jobben vi som jegere møter i skogen. Jeg har altfor mange ganger hatt med meg ferske jegere, som etter at dyret har fallt står å klør seg i hodet og tenker «hva nå?». Det er alltid greit når man er med i et jaktlag, hvor de erfarene jegerne tar seg av denne jobben. Men plutselig kommer dagen når du står der aleine med et felt dyr og lua i hånden. Da er det viktig å ha tatt sine forhåndsregler, for viltet er tross alt en fantastisk råvare som fortjener rett behandling. I de følgende artikklene skal vi ta for oss alle steg fra dyret er skutt til det ligger i fryseren. Eksempelet vi har brukt er hjort, men denne metoden kan brukes på alt norsk hjortevilt. Første steg i denne artikkelserien omhandler utvomming.

Forhåndsregler:

Verktøyet er viktig, og det bør til en hver tid være slipt.

Utvommingen bør gjøres så fort som mulig for å hindre bakterievekst. Den blir ofte gjort på skuddplass, men merk at hvis kjøttet skal selges må partering forågå på godkjent slakteplass, og dyret skal da fraktes ut av skogen med hjerte, lunger, milt og nyrer i. Kjøttet kan heller ikke selges før det er godkjent av veterinær.

Hygiene er viktig. Alt utstyr som brukes må være rent. Engangshansker er også en stor fordel. Til utvomming kan en enkel kort kniv brukes, men det finnes spesialkniver på markedet som EKA swingblade ol. Fordelen med disse er at de er butt foran, slik at en ikkje skjærer hull i vomm og tarmer.

Når du kommer frem til det påskutte dyret er det viktig å forvisse seg om at dette er dødt. Hvis dette ikke er tilfelle brukes et fangskudd i overgangen mellom nakke og hode. Jeg lader aldri ut av rifla før jeg med hundre prosent sikkerhet vet dyret er dødt på skuddplassen. Ved hjerte og lungeskudd er det ikke nødvendig å «stikke» dyret, med dette menes å snitte over pulsåren i halsen på dyret slik at det tømmes for blod. Alt blodet er ved slike skudd som regel samlet i brysthulen på dyret. Er derimot dyret skutt i hals, rygg eller hoderegion bør dyret «stikkes».  Merk at slike skudd aldri er å anbefale.

 

 

Utvommingen:

Steg 1

Åpning i hals.

 

Det første en gjør er å legge et snitt fra halsgropa og ned til hodet på dyret. Vær påpasselig med at spiserøret ikke blir kuttet i denne prosessen. Begynn med små snitt og arbeid deg rundt luft og spiserør. Dra dette ut, og sett en tau eller strips foran strupehodet slik at innholdet i spiserøret ikke renner ut. Kutt så av dette foran strupehodet og stripsen.

Løsne hinnene rundt luft og spiserøret forsiktig. Jobb deg oppover fra hodet, og løsne rundt brysthulen slik at du kan dytte dette inn i selve brysthulen.

Steg 2

Åpning ned til ribbeina

 

Legg så et snitt i skinnet fra halsen og opp til enden av ribbeina, slik at disse kommer til syne. Dette er et alternativt steg. Hvis dyret er skutt i skogen, kan dette med fordel droppes siden det er enklere for smuss og skitt å komme inn i dyret når det skal fraktes ut. Her derimot er dyret skutt nært slakteriet, og vi har mulighet for å henge opp dyret. Dette steget gjør selve vommingen enklere.

Steg 3

Saging av ribbein.

Dette er også et alternativt steg. Nå brukes sag til å sage opp ribbena fra halsen og opp. Vær veldig nøye med å ikke rifte vomma. Begynn nede med halsen og arbeid deg rolig oppover. Når du er kommet opp til slutten på ribbeina bruker du korte rolige bevegelser til du er igjennom.

Steg 4

Åpning av buken.

Nå er det på tide å åpne selve buken på dyret. Hvis de to foregående stegene har blitt droppet, legger man først et lite snitt i skinnet der hvor ribbeina slutter, og jobber seg forsiktig ned til man kan kjenne vomma. Her må man behandle kniven med den ytterste forsiktighet. Et lite feilsnitt, og vomma er pungtert.

Steg 5

Åpning av buken.

Så er det på tide å åpne buken. Har man en bukåpner, eller en EKA kniv med kule bør denne brukes. En kan da enkelt føre kniven i en og samme bevegelse fra ribbeina og bak til hoftene. Har du derimot en vanlig kniv bør to fingre «dytte» ned vomma mens kniven forsiktig føres fremover. Bruk alltid kniven med spissen ned, og eggen opp for å sprette opp skinnet. Jeg pleier alltid holde pekefingeren langs med ryggen på kniven slik at tuppen på pekefingeren dekker spissen på kniven. Dette gjør det lettere å håndtere kniven samtidig som faren for å skjære i vomma minsker.

Steg 6

Dyret er åpent og blodet kan tømmes ut.

Dyret er nå åpent fra hals til hofter. Siden skuddet i dette tilfellet var et perfekt lungeskudd, ligger alt blodet i brysthulen på dyret. Ingen «stikking» er dermed nødvendig, og blodet kan lett tømmes ut. Husk at hvis dyret skal selges, må lunge, milt og nyrer ligge igjen i dyret når de følgende stegene skal utføres.

Steg 7

Stripsing og kutting av endetarmen.

Nå er det tid for å løsne endetarmen. Vi gjør dette ved å dra mest mulig ekskrementer inn mot vomma, og så sette på to strips. Et over der du skal kutte, og et under. På hunndyr ligger urinveiene nært endetarmen, og disse kan fjernes samtidig. På hanndyr derimot må først urinveine løsnes og dras ut, og så gjøre det samme med endetarmen. Det er også verdt å merke seg at noen løsner rundt endetarmsåpningen og drar dette inn i dyret samtidig. Vi stripser derimot denne og kutter, for så å fjerne resten til slutt. Dette fordi det er enklere å løsne den siste biten når vomma er ute.

Steg 8

Utdraging av vomma

Nå er vi kommet til selve fjerningen av vomma. Når vi skyter dyr såpass nært slakteriet heiser vi opp dyret, og lar tyngdekraften gjøre arbeidet. Dette er grunnen til at vi åpnet brystet på dyret. Nå er det bare til å gjøre to snitt i mellomgulvet, og vomma faller ut.

I skogen derimot blir dette vanskelig. Her legges dyret på høyre side. Dette fordi hjortedyrs antomi gjør at vomma velter lettere ut på denne siden. Så gjelder det å ta tiden til hjelp ved å føle seg frem til hvilke sener og hinner som må løsnes for å få den ut. Dra litt og bruk kniven der det er nødvendig. Bruk minst  mulig makt på selve vomma. På reinsdyr utvikles det fort gass i denne, og med for mye makt kan den sprekke. Begynn bak og arbeid deg fremover. Ved vommskudd er dette spesielt viktig da mellomgulvet fungerer som en sperre for vomminnholdet. Det er da mulig å vaske ut i bukhulen uten at noe av mageinnholdet kommer inn i brysthulen. Når dette er gjort skjæres mellomgulvet over, og vomma veltes ut. Det er viktig å bruke tiden til hjelp når denne operasjonen utføres. Et feil snitt her kan pungtere vomma, og arbeidet blir vesentlig vanskeligere, samtidig som det kan foringe kjøttkvaliteten.

Brunstige hanndyr

Anatomien på hjortedyr er den samme, så metoden over kan brukes på alt hjortevilt i Norge. Dess mindre dyrene er, dess lettere er arbeidet.  Brunstig hannhjort og reinsdyr bruker ofte å smøre seg inn med urin på buken, noe som lukter og setter smak på kjøttet dersom dette ikke tas hennsyn til. Det er derfor ekstremt viktig å flå vekk det svarte området rundt penis og oppover buken før en starter på selve vomminga. Bruk hansker, og bytt disse etter arbeidet er utført. Kniv byttes eller vaskes omhyggelig etter kontakt med dette området.

-Håvard

Årets første hjort, på årets første tur.

Det har blitt lite tid til jakt de to første helgene av hjortejakta, men denne helgen var det endelig min tur til å komme meg ut. Etter en resultatløs tur på formiddagen i går med håpløs vind, og dyr på alt for lange hold, tenkte jeg at jeg skulle sette meg på bøen på kvelden. Tidlig ute som alltid ruslet jeg forsiktig ned skogsbilveien som fører ned til en liten teig lengst ute i terrenget vårt. Problemet var bare at der stod det en fjordårskolle allerede, og det i fem-tiden på ettermiddagen. Vinden var god, men mellom meg og kolla var det en skog på nesten 350 meter som skulle forseres. Etter en liten times forsiktig fremrykking igjennom busker og kratt greide jeg endelig å nå skogkanten ned mot der kolla gikk og beitet, og etter ytterligere 5 minutter stillte den seg med bredsiden til på 50 meter. Jeg slapp et perfekt bogskudd, og etter 25 meter gikk dyret i bakken. Årets første var et faktum.
-Håvard

I Hegn etter Villsvin

 

Bjørkvik Säteri

I høst ble jeg invitert med på villsvinjakt i sverige, noe jeg gledet meg stort til, helt til jeg hørte det var hegnjakt det hele dreide seg om. Jeg har alltid vært relativt kjølig til selve ideen hegnjakt. Å jage på inngjærede dyr har aldri helt slått meg som en jaktform som passer meg. At dyrene er ville hadde jeg jo selvsagt også mine tvil til, men jeg har jo tatt feil før, så jeg dro av gårde. Det angrer jeg ikke på.

Vi ankom Bjørkvik säteri sent torsdagskveld, og fikk info om hva som var lov å skyte, og hva som ikke var lov å skyte i de forskjellige hegnene. For oss som var der for å skyte villsvin var det eksempelvis ikke lov til å skyte sugger, mens alt annet var fritt vilt. Så var det bare til å komme seg i seng for å få noen timer på puta før det braket løs.

Fredag

Dåhjort i fart.

Klokken seks fredagsmorgen ble vi alle kjørt ut i mørket på våre respektive plasser. Jeg ble plassert i et jakttårn med utsikt over et stort jorde. Under meg gikk det en grusvei som ble brukt til å plassere ut jegere. Og det var nettopp på denne veien de første dyrene dukket opp etter en kort halvtime. Ned veien fra venstre for meg dukket det plutselig en sauelignende skapning dukket frem. Det var en stor mufflon bukk, noe hverken jeg eller lommeboken var villig til å prøve oss på. I grålysningen begynte det virkelig å livne til rundt tårnet jeg satt i, og både dåhjort og en stor kronhjort stilte seg lagelig til, men grisen som jeg var ute etter glimret med sitt fravær.

Etter en god frokost, var det ut igjen, men også denne turen ble resultatløs for meg, selv om andre hadde bedre hell. Det ble i alt skutt 3 dåhjort, og en gris denne dagen. Selv hadde jeg ikke sett snurten av noen for for villsvin, og begynte nå å ane at dette kom til å bli vanskeligere enn tidligere anntatt.

Lørdag

Lørdagsmorgen var jeg klar til nye utfordringer. Jeg ble enig med en av guidene at han skulle ta meg med på snikjakt i et annet hegn enn det jeg hadde sittet i dagen før. Etter et kvarters kjøring stoppet vi i kanten av hegnet å gjorde oss klar. Det var fortsatt lite skytelys, så vi satt i kanten av et jorde å ventet. Etter hvert som det lysnet ble vi vàr en bevegelse 50 meter ute på jordet, og en fin gris kom travende mot oss. Grisen har ekstremt dårlig syn, men det den mangler i syn tar den igjen i luktesans. På ti meter fikk den færten av oss og tverrvendte. Den satt av gårde i en fart som jeg aldri trodde var mulig for slike dyr. Vi begynte stille å rolig å bevege oss inn i skogen, og flere sjangser bød seg, men som alltid stod dyret feil til, eller det var feil type dyr. Etter endt jakt var resultatet fremdels null gris på undertegnede, men nå hadde jeg nå i hvertfall sett sorten.

Mitt første Villsvin.

Etter lunsj stod driv jakt på programmet. Vi fikk tildelt hvert vårt tårn. Her var det inndelt i trygge soner, hvor en på blå sone kunne skyte, mens en på rød sone måtte holde skuddet igjen. Hundene ble sluppet, og var ute i los etter noen få minutter. En halvtime gikk, mens losen gikk frem og tilbake uten å nå frem til postrekken. Men så løsnet det, og det smalt fra nesten samtlige poster. Alle utenom min. Den ene grisen jeg så ble felt på naboposten. Motet mitt begynte å svikte, morgenen etter skulle vi reise, så dette var siste sjangs for å skyte en gris. Attpåtil ble det meldt over radio at drevet gikk mot slutten. Men så ble jeg var en bevegelse rett foran tårnet. En grei galte kom løpende på skrå nedover mot meg. Rifla satt til skulderen automatisk, og sikringen ble skjøvet frem i bevegelsen. tråkorset ble plassert et stykke foran bogen på dyret for å kompensere for fart. Skuddet gikk, men ingen tegn til reaksjon. Nytt skudd ble matet inn, og ble sluppet enda lenger foran. Men selv da sprang den fortsatt. Et skudd igjen, og nå var grisen rett under tårnet. Siktepunktet ble lagt på snuten, og endelig tumlet galten overende. Min første gris var et faktum. Middagen den kvelden smakte ekstra godt.

Søndag

De som ville kunne jakte også søndags morgen, men jeg hadde fått det jeg var ute etter, en galte på 110kg. Villsvinjakt i hegn var jeg i starten veldig skeptisk til, men etter endt helg hadde jeg et nytt syn på saken. Det var ikke bare å dra ut å skyte villsvin, det måtte jobbes for de. Etter opptelling hadde vi skutt 13 villsvin, 4 dåhjorter og 1 mufflon denne helgen på 12 mann. Tur til neste år er allerede bestillt.

Rådyrjakt med Buttolo

I våres fikk jeg forespørsel om å jakte rådyrbukk på et terreng like øst for Lillesand. Siden jeg ser på bukkejakten som noe av det mest spennende så var jeg ikke sen med å si nei.

Terrenget består av både innmark og utmark, og skal ha godt med dyr. Dessverre ble det i fjord observert gaupe, og antall dyr de lokale har sett har gått kraftig ned. Om dette er en sammenheng, eller om det er vinteren som har tatt knekken på dem, vet jeg ikke.

Siden dette var et terreng jeg ikke var noe godt kjent i, brukte jeg mye tid på å bli kjent. I juni og juli var jeg mye nede for å observere og kartlegge hvordan jeg skulle gå frem.

De lokale var meget hjelpsomme når jeg spurte om hjelp, så både detaljert kart over området,  samt tips om hvor det var skutt dyr før ble gitt. Det som derimot uroet meg, var at det ikke var observert noen bukker.

Jeg gikk gode turer rundt i terrenget flere ganger for å se etter spor av bukk. Etter hva jeg kunne lese av feiemerker og spor, var det snakk om to bukker som hadde revir innenfor det området jeg så på som jaktbart. Siden det er tykk vegitasjon der, ville det beste være om jeg kunne fått dem ned på noen av markene.

Den ene bukken, som jeg antok var den største, hadde et revir som dekket det største jordet (ca 100x200m).

Like nord for dette reviret var det et mindre som jeg antok at tilhørte den mindre bukken. Eneste stedet jeg kunne få en god skuddsjanse på denne, var på et lite hogstfelt på ca 30x30m.

Selv om det ikke var observert bukk her før i år, ble jeg ganske optimistisk!

Måten jeg tenkte å jakte på var lokkejakt med Buttolo. Dette er den gode gamle lokken som har fantes i mange år, og som både er elsket å hatet. Det finnes flere typer lokker på markede, men fra tidligere år har jeg hatt god erfaring med denne.

Selv har jeg best erfaring med kun bruk av kontaktlyder. Disse lager du ved å kun trykke lett ned på midten av belgen for å lage en liten pipelyd. Kjenner flere som sverger til angst og hetslyder, men jeg har aldri har noen suksess med disse.

Måten jeg lokker på er altså:

Venter ca halvtime fra jeg kommer på post, til jeg begynner å lage lyd.

Så piper jeg 2 pip i takt med hvilepuls.

3-4min pause

4 pip

3-4min pause

4 pip

3-4min pause

4 pip

15min pauser

2 nye pip

3-4min pause

4 pip

Osv.

Det som jeg ser på som vel så viktig, er pausene. Har sett og hørt flere som har trykket som villmenn på buttoloen i håp om at dyrene skal komme løpene frem. Dette er jeg skeptisk til, da jeg aldri har hørt dyr i skogen lage så mye lyd.

2. august dro jeg så ned igjen til hytta. Jeg tok meg en rask tur ut til terrenget der jeg så nye feiemerker, samt spor. Så jeg var ikke lengre i tvil om at det fantes dyr her.

De neste dagene brukte jeg på å rydde poster, samt rydde adkomstveier. Her ble all kvist i synsområdet på posten ryddet vekk, samt at jeg laget meg en sti til hver post, slik at jeg kunne være så stille som mulig.

Jeg gjorde klar ganske mange poster, da jeg ikke visste hvor vinden ville komme fra. Ved å ikke binde meg til en eller to poster, kunne jeg velge mye mer etter hvordan det så ut den aktuelle dagen.

Våpenvalget ble en Sauer 202 jaktmatch i 6.5×55 med 10.1grams ferdigladet Norma Oryx. Jeg bruker A-Tec Maxim lyddemper for å unngå munningsglimtet. Denne har jeg hatt god erfaring med tidligere, samt at den er meget presis! Rådyret er ikke store blinken, så for meg går presisjon før kulekonstruksjon på denne jakten.  Kikkerten var en Meopta Meostar R1 3-12×56.

Så ble det 10.august og jeg var oppe kl4, strengt tatt hadde jeg aldri sovet, bare gledet meg. Ute var det bekmørkt og en nordøstlig vind. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå etter den trolig største bukken, da jeg så på den som mer villig til å komme på lokken enn den mindre.

Posten min denne dagen ville bli på sørvest-siden av det store jordet.

Da jeg hadde parkert bilen, listet jeg meg lydløst mot posten. Det var overskyet ute og så godt som helt mørkt. Jeg var derfor veldig glad for arbeidet jeg hadde gjort med å rydde sti. Posten ble lett funnet og jeg satte meg rolig ned på bakken med god oversikt, samt mye busker bak meg for å unngå silhuett.  Slik ble jeg sittende i ca en halvtime i påvente av lysningen.

Like før skytelyset kom, begynte jeg med lokkingen. Det blåste ganske mye, så jeg hadde problemer med å høre noe. Jeg skulle til å gå i gang med runde nr2 av pipingen..

Da kom bukken hoppende ned fra skogen på venstre side, akkurat der jeg hadde forventet den!  Den stoppet opp og så rett mot meg. Det var ikke tvil om at den hadde lokalisert hvor lyden kom fra. Lydløst og veldig rolig trakk jeg opp rifla mens bukken bare sto der. Jeg tenkte at enten så stikker den, eller så må skuddet gå ganske så raskt.

Dessverre begynte den å bevege seg før jeg fant den i trådkorset. Det som overrasket meg her, og som fikk pulsen til å øke, var at den gikk nå rett mot meg! Jeg satt fortsatt med rifla og trådkorset hadde funnet dyret. Pga retningen var det umulig å få til et rent bogskudd, så jeg satt å fulgte det med. Når dyret var kommet ca 10 meter ifra meg, gikk det plutselig til min venstre. Når hele kroppen var vridd gjorde jeg et lite bjeff og skuddet gikk i det øyeblikket dyret stoppet.

Dyret viste godt skuddtegn, men stakk rett opp mot skogen som den kom fra. Jeg ladet raskt om og hørte etter. Jeg hørte et par kvister knekke i det dyret ankom skogen, men så ble det stille. Etter 5 min, gikk jeg mot der som dyret hadde løpt. På veien bort, markerte jeg skuddstedet, i tilfelle ettersøk. Dette var ikke nødvendig, da jeg så dyret ligge dødt like innenfor trefeltet. En flott 6tagger.  Jakten hadde begynt bra!!

Selv har jeg best erfaring med morgenjakten på lokk, men jeg var ute både morgen og kveld, uten å få tak i den mindre bukken.

Kvelden den 13.august satt jeg på en av skogpostene mine og lokket da jeg hørte et dyr ruse mot meg fra siden. Jeg satt under et berg med vinden imot. Det gikk et fint dyretråkk rett forbi meg, som jeg nå antok at dyret ville komme i. Rifla ble hevet mens lyden økte.

Dessverre tok dyret en liten sti opp på berget bak meg. Her begynte det å feie å grynte. Så ble det helt stille. Sannsynligvis hadde den fått lukten av meg og så forsvunnet lydløst. Uansett var dette en flott naturopplevelse! Samt at jeg regnet med at dette dyret ikke likte å gå ut på åpne flater, så her måtte det smygjakt til.

Neste dag lot deg terrenget hvile, samt at jeg studerte kartet etter smygruter. Måten jeg skulle jakte på nå, var en kombinasjon av lokk og smygjakt. Det vil si at jeg går med buttoloen og piper litt mens jeg går. Poenget er at lydene jeg lager når jeg går, skal høres ut som ei rågeit. Med denne metoden trenger du ikke å gå så stille som mulig, men heller huske på gode pauser. Da dyret plutselig kan komme mot deg.

Neste dag stod jeg igjen opp tidlig for å begynne smygingen. Vinden kom nordfra, så jeg begynte med gjorde jeg hadde skutt den første bukken og gikk nordover. Turen gikk veldig rolig, og jeg satt meg ofte ned. Et pip med buttoloen hvert 10. minutt. Etter en time var jeg kommet til revirgrensene og sansene ble satt på høygir.

Etter å ha kommet over en haug, så jeg nedover et åpent granfelt, så lå i en dump. Kikkerten ble tatt frem og øver på andre siden sto plutselig dyret og gresset. Avstanden var ca 150 meter. Men til tross for at træne stod et stykke fra hverandre, var det mye kvist i veien og jeg tok ikke sjansen på skudd.

Jeg listet meg så ned over for å komme i bunnen av dumpen. Herifra ville det bare være ca 50 meter til dyret. Det gikk heldigvis et dyretråkk nedover, slik at jeg kunne snike så stille som mulig. Dyret ble hele tiden observert, for å sjekke om det hadde oppdaget meg. Da jeg var kommet ned i dumpen, hadde jeg rent skuddfelt. Jeg gikk ned på kne og lente armen mot et tre for skikkelig støtte. Dyret sto skrått mot meg, men med godt nok vinkel til dødelig skudd. Dyret hoppet i det jeg traff det, for så å gå rett i bakken.

Jeg ble sittende for å se om det reiste seg igjen, men dødt var det. Skuddet hadde gått akkurat som forventet. Da jeg kom bort, så jeg at det var et større dyr en først forventet. En flott 4tagger!

Noe flere dyr ønsket jeg ikke å jakte på, da terrenget ikke er så stort, og jeg fikk beskjed om at det var bare å komme igjen neste år. Da vil jeg trolig prøve en annen type lokk, for å se hvordan det fungerer.

Testrapporter vil selvfølgelig komme.

Har du noen erfaringer/spørsmål om lokkejakt på bukk, skriv i kommentarfeltet.