Test av hulspissdie til .22LR. -Del 1.

For en stund tilbake var det en kar på facebook som solgte dier for å lage hulspiss på .22lr. Dien går under navnet Accurizer og siden jeg hadde lest om den tidligere, så var det bare å få den hjem i postkassen. Denne lille serien av innlegg vil derfor handle om denne dien, og hva jeg kan få til med den.

Selv om dien går under navnet Accurizer, så kan jeg ikke se hva den kan gjøre som vil gjøre patronen mer presis. Hovedoppgaven til dien, og grunnen til at jeg kjøpte den, er at den kan lage hulspiss på vanlige patroner.

Hjemme i skapet har jeg en drøss med forskjellige 22lr patroner, som jeg egentlig aldri bruker. Av primære jaktpatroner har jeg Eley Sub HP og CCI segmentet, men disse har egentlig aldri blitt brukt. Grunnen er ganske enkelt at jeg har vært skutt inn med SK Std+, og jeg har ikke giddet å gjøre noe med innskytingen. Fuglene har nå dødd uansett. Hovedmålet med dien er derfor naturligvis at jeg får sånn høvelig presisjon, slik som jeg får med Std+, og helst minimal treffpunktforandring. At BC, og da kulefall, endret seg kommer jeg nok ikke bort fra. Men det er nå bare å lage seg en liten klikktabell.
Å kunne lage seg hulspisskuler av kvalitetsammunisjon, som en faktisk får tak i, er uansett den største fordelen. Om Std+ er real kvalitetsammunisjon kan nok diskuteres, men den går ihvertfall godt nok i min CZ452.

Det første jeg gjorde da jeg fikk dien, var naturligvis å ta den ifra hverandre. Ved første øyekast ser den svært velgjort ut, og har enkelte gode løsninger.

Dien demontert. Hylseholderen sees helt til venstre.

Dien består av selve kroppen, et flytende kammer og justerbart stempel. Det fulgte også med en hylseholder. På dien, vist over, sitter det en Forster låsering, men det fulgte også med en. Ettersom jeg skal bruke dien på en Co-Ax presse, så valgte jeg å bytte ut denne.

Dien montert i pressen.

Ettersom Forster sin medfølgende hylseholder ikke fungerer på .22lr, så trengte jeg en overgang for vanlige hylseholdere. Dette hadde jeg fra før av, men det ser ikke like pent ut. Man mister også forflytningsmuligheter i x-aksen, uten at jeg tror det gir de store utslagene for dette formålet. Det viktigste med ladepressen er jo tross alt at det ser bra ut, så ikke helt fornøyd med løsningen. Mens jeg er inne på dette med hylseholder, så skal det sies at den var i minste laget for enkelte patroner. Dette gjaldt spesielt billige patroner, som CCI std og TopShot der bare rundt 60% av patronene fikk plass. For Std+ opplevde jeg kun en gang at patronen ikke passet. En metode noen bruker for å «lage» kvalitetsammunisjon av billigammunisjon, er å sortere på kragetykkelse. Med denne hylseholderen gjøres det helt av seg selv for ammunisjonen du velger å lage hulspiss på. Om dette er designet slik, så er jeg virkelig imponert. Men jeg tviler.

Det fulgte ikke med noen instruksjonsmanual på hvordan dien brukes, natulig nok, så jeg startet med å skru dien helt ned til hylseholderen. Stempelet, som justeres med den øverste skruen, ble så skrudd helt opp.

Før jeg bare presser ivei ammunisjon og finner noen fugler, må det selvfølgelig testes litt. Ikke er det jaktsesong heller. Det første jeg ønsket å sjekke var hvordan størrelsen på hullet påvirket presisjonen. For å teste dette, laget jeg en serie patroner med forskjellig dybde på stempelet. Jeg målte dybden ved å bruke skyvelæret og måle avstanden fra toppen på justeringsskruen og ned til diekroppen.

De forskjellige hullstørrelsene jeg presset.

På bildet over vises en patron fra hver serie med pressing. Lengst til venstre er en som ikke har blitt rørt. Den øverste patronen er en Eley Sub HP, som ble brukt som referanse.

Med patronene på plass, blir neste steg på programmet en tur på skytebanen. Desverre har jeg kun tilgang til 100 meters bane og 15 meters bane, for 50 meter hadde nok vært ideelt. Når i tillegg 100 meters banen har elektronik, som sliter med å oppfatte .22lr, så falt valget på 15 metersbanen. Det er nok litt i korteste laget, men i påvente av at noen skal stoppe meg opp på gaten og spørre om jeg vil skyte på deres private skytebane, så må det nesten bli sånn. Desverre må nok skytingen og oppdateringen avvente, da min kone fant ut at det var på tide å bruke 2 uker for å se hvordan amerikanerne bor.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Del 1.

Så var det på tide med det som kan kalles for del 1. Stemjernet og parafinlampen har kommet frem, og timer kan bli kastet bort ute i garasjen. Forrige innlegg avsluttet med at jeg var ferdig med grovutformingen, og jeg kunne nå begynne på det finere arbeidet.

Slik som tidligere, benytter jeg meg av stemjern og sot. Sotet får jeg fra en parafinlampe og dekker de områdene av låskassen som jeg ønsker å se kontaktpunktene på. Låskassen plasseres så mot stokken og får et par rapp med en gummihammer. Kontaktpunktene vises da som svarte merker, som så fjernes.

Hvordan sotmerkene typisk vises.

Prosessen tar relativt lang tid, men en kan gjøre «lure» løsninger og ta bort litt mer treverk basert på hvordan man ser hvor det er store gliper. Jeg gjør ofte dette, men som regel blir det feil og jeg skaper egentlig bare merarbeid.

Her er låskassen på vei ned i stokken.

Jo nærmere jeg er å komme dit jeg skal være, jo mindre treverk tar jeg bort. Som regel kan jeg dunke kassen på plass 2-3 ganger før den må sotes på ny. Mot slutten så soter jeg mellom hver gang, for å være sikker på at jeg tar bort på rett sted. Det er også viktig å ikke dunke for hardt, da dette kan gi feilvisning.

Låskassen er her ferdig på plass. Det ser ikke så fint ut i området rundt, men dette skal uansett fjernes.

Da jeg laget stokken til drillingen fikk jeg flere spørsmål om hvor lang tid dette tar. Jeg pleier ikke å ta tiden på arbeidet, ettersom jeg bare kommer til å bli skuffet. Men jobben jeg har skrevet om i dette innlegget, til nå, tok ca 5 timer. Da tar jeg ikke med tiden på å slipe verktøyet. Om dette er sent eller raskt, vet jeg egentlig ikke. Men basert på hvor mange ganger jeg tabber meg ut, så kan jeg ihvertfall ikke jobbe raskere.

 

Når man må lure konen til å tro at man jobber med oppussing i kjelleren, er det lurt å gjøre litt stokkarbeid der.

For å sjekke endelig tilpasning var det på tide å få boret opp hullet til mutteren. Dette ble forboret i prologen, og nå var det ganske enkelt å bore resten av veien. Jeg valgte å gjøre dette for hånd, ettersom jeg da kunne sjekke underveis at jeg fikk hullet midt i.

 

Slik så sotmerkene ut da jeg var ferdig med stemjernet.

Selv om jeg trolig ikke trengte beddemasse for styrken sin del, så liker jeg at det er 100% kontakt mellom kolbe og kasse. Jeg blandet derfor epoxy med Herdins pulverbeis og satte det hele sammen. Jeg liker å gi epoxyblandingen en litt mørkere farge enn hva stokken ender opp med, slik at det blir mindre synlig.

 

Sølvtape og skokrem brukes for at stålet ikke skal feste seg permanent.

Med kolben ferdig tilpasset gikk jeg over til forskjeftet. Grunnen for at jeg ikke gikk lengre med kolben umiddelbart, er ganske enkelt at jeg venter på kolbekappen og mekanismen for kolbeforhøyer. For å kunne ta rett mål av kolben, og tegne opp en mal, liker jeg å ha dette på plass.

Slik som med Merkelen, så er det forskjeftet til Blaseren som krever mest arbeid når det kommer til tilpasning. Forskjeftet kan i stor grad freses ut med en overhåndsfres, men det er fortsatt endel hensyn en må ta.

Jeg startet med å ta mål av låskassen og grovfreste emnet. Dette ble gjort i flere omganger og enkelte brukerfeil kom naturligvis. Heldigvis har jeg masse epoxy liggende for nettopp dette.

Slik så det ut etter første omgang med håndoverfresen.

 

Her ser en hvorfor jeg ikke kommer lengre. Kurvaturen til låskassen treffer emnet.

Med ferdig håndoverfresarbeid var det en kjapp tur til båndsagen for å grovkappe kurvaturen til låskassen.

 

Her startet arbeidet med stemjernet.

Jobben videre nå var temmelig lik den med kolben. Sotet låskassen, satte den på plass, et par dunk og så skrape bort der som det ble svart. Igjen tok det noen timer, uten at jeg tok tiden denne gangen.

Til slutt var tilpasningen ferdig og det er på tide å rette opp feil med epoxy.

Det originale forskjeftet har en bit metall i forkant av låskassen. Hvorfor denne egentlig er der, vet jeg ikke, men det er sikkert en grunn. Jeg kunne laget til noe slikt selv, men gikk for den litt lettere varianten og brukte fiberarmert epoxy.

Epoxy sørger for god kontakt i forkant av låskassen.

Lengre enn dette har jeg nå desverre ikke kommet. Jeg venter på en fres til min håndoverfres, slik at jeg får frest ut løpskanalen og kan jobbe videre med forskjeftet. Imens jeg venter, får heldigvis kjelleren litt oppmerksomhet.

-Ole