Da var det endelig på tide med en liten oppdatering på dette prosjektet. Det forrige innlegget ble avsluttet med at jeg anså det verste som over. I ettertid kan jeg ikke si at dette var helt korrekt. Men fordelen når man skal forme en kolbe er at man kan argumentere bort feil med «det er slik jeg liker det».
Planen for å forme kolben var at jeg skulle begynne foran og bak, for så å dra linjer i mellom som jeg kunne file etter.
Jeg startet bakerst med kolbekappen. Etter å ha justert kolbekappen slik at den passet til mine mål om fall og cast on, ble hull boret og kappen montert. Så var det frem med rasp og fil for å forme treverket rundt kolbekappen. Bredden på stykket som ble filt bort ble bestemt av bredden til raspen, så egentlig ikke noe særlig nøye mål her.
Med treverket rundt kolbekappen filt ned, startet jeg på området rundt baskylen. Litt diverse mål ble gjort på Berettaen, og jeg filte meg ned til de målene. Sett bort fra området rundt kolbekappen, forsøkte jeg i det lengste å holde meg til flater og ikke starte med å avrunde noe før det andre var ferdig. Flater har naturligvis den fordelen at jeg kan bruke vinkelmål og linjal for å sjekke at ting er som de skal være.
På bildet over begynner grepet også å komme i orden. Det er litt trekantform på det som skal bli palmedønning (palmswell), dette fordi det passet best sånn med filen. Jeg holder her enda på med flater, som er 90 grader på hverandre.
Her begynner grepet å nærme seg noe, og avrundingen har startet. For å runde av kolben brukte jeg metoden til Larry Copperfield med å tegne opp linjer, for så å file dem flate. Etterhvert ender man opp med mange små flater, som enkelt rundes av til en fin form.
Jeg begynte på topp og bunn, slik at midten kunne bli som den ville. Dette for å lage en mest mulig naturlig overgang.
Etterhvert begynner det å ligne på noe. Det er fortsatt endel filmerker som må bort, så en god del arbeid med sandpapir måtte til. Jeg kjøpte først noe billigpapir hos Jula, dette var totalt håpløst. Så om noen andre skal gjøre dette, kjøp skikkelig sandpapir. Å pusse er kjedelig nok i seg selv, godt papir gjør det litt bedre.
For å øke styrken rundt kolbehalsen ble det, som på den originale, satt inn en gjennomgående bolt. Hull ble boret, vriderskruer i messing ble kjøpt inn, hullet ble fyllt med epoxy og bolten ble strammet til.
Ferdig montert bolt, så måtte det bare pusses ned. For å spare meg selv for litt arbeid under pussingen, ble stokken beiset mellom hvert lag. Dette gjorde jeg også på forskjeftet, hvilket fungerte bra.
Første laget med beis ble så lagt på. Sånn umiddelbart ser det ikke akkurat fantastisk ut. Men med pussing, beising og mer pussing, så vil det trolig komme frem noe.
Grunnet store hakk etter filen startet jeg med rimelig grovt sandpapir. På bildet vises det evneveike papiret fra Jula, styr unna!
Etter flere lag med beis og stadig finere sandpapir begynner mønsteret etterhvert å vise seg.
Da beisingen var ferdig startet jeg opp med oljearbeidet. Fremgangsmåten er identisk som den jeg brukte på forskjeftet, så alle detaljer kan leses i det innlegget.
Det siste punktet, som jeg faktisk hadde glemt, var å montere bakre reimbøyle. Hull ble laget, og bøylen ble montert.
Til slutt var det bare å få satt alt i sammen, vente på at solen skulle titte frem og dra med seg drillingen ut på terrassen for noen avsluttende bilder (klikkbare).
Som etterord vil jeg si at jeg er meget godt fornøyd med hvordan stokken ble til slutt.
Det gjenstår litt metallarbeid, men først skal den få være med på skytebanen. Jeg kommer også til å teste ut den relanserte Nitedalsammunisjonen snart med denne. Så følg med videre.
-Ole
Hjortefall 