En dyr lyddemper.

Da er det bekreftet en gang for alle, A-tec lager de dyreste lyddemperne til .22LR. Faktisk koster de flere tusen mer enn konkurrentene. Hvordan A-tec kan forsvare denne prisen, måtte jeg selvsagt finne ut av.

Det hele startet med en uskyldig annonse på facebook for en søt liten lyddemper i karbonfiber. Selv om selger hadde skrevet hva han ønsket for den, og det var ikke så mye, så fortalte denne prisen svært lite av totalkostnaden til lyddemperen. På det tidspunktet denne handelen fant sted, var det ikke noen advarsler på nettet, så jeg handlet i god tro. Forhåpentligvis vil dette innlegget kunne advare andre potensielle kjøpere av A-tec Wave Carbon .22LR.

Etter at handelen var gjennomført lå det en søt liten demper hjemme på pulten min.

Så liten, så lett og så dyr. 

Fortsatt så var det en relativt rimelig demper, men det var der, mens den lå så uskyldig på pulten, at utgiftene startet.
Fra før av hadde jeg en SAI lyddemper, som absolutt gjorde jobben sin godt nok. Denne var riktignok relativt tung, men samtidig på ingen måte hinsides. Ettersom at jeg nå hadde fått meg en lett lyddemper, så passet jo ikke mitt originale oppsett på salongriflen. Det var jo alt for tung. Ergo trengte jeg en ny stokk.

Oppsettet før det hele begynte. 

Så var det rett på dataen for å finne ut hvilke alternativer jeg hadde. Jeg ønsket noe lett, men samtidig ergonomisk. Når det i tillegg måtte være i links og passe en CZ 452 Lux, så trengte jeg egentlig ikke fingre for å telle opp antall alternativer.
Det gikk noen uker med en masse tenking på bruksområde og hva jeg egentlig ønsket, og jeg kom frem til at jeg ønsket en tung salongrifle til skyting på lengre hold. Nå hadde den fornuftige personen vært fornøyd med oppsettet jeg hadde, som jeg alt har fått bevist at fungerer, men ny stokk var i hodet mitt, så ny stokk måtte det bli.

Videre google søk sendte meg til en tjekkist side, nærmere bestemt klinsky.cz. Ettersom CZ er tjekkisk, så tenkte jeg at geografisk sett ville det passe ypperlig. Noen hyggelige mailer ble sendt, og vipps så var det en pakke på vei i posten. Kjøpet av lyddemper var med ett blitt en hel del dyrere.

Stokken ferdig pakket ut.

Førsteintrykket av stokken var veldig bra. Designet er en AICS kopi, med justerbar kolbe i både lengde og høyde. Foran er det festet en UIT-skinne.

Kolbeforhøyeren er justerbar ved å legge i mellomstykker av plast. Det fulgte 1 med stokken, men en kan bestille flere. En kan også lage selv, enten av en gammel skjæreføl, eller å bli god venn med en som har 3D-printer.

Kolbekappen er justerbar i høyde, og lengden bestemmes av samme type mellomstykker. 

Selv om hele stokken er symmetrisk, er det ikke fres ut plass for et links sluttstykke. Dette måtte derfor files til:

Maskerte området, målte opp, tegnet linjer og fant frem filene.

Jobbet med nedover, mens jeg passet på å ha lik vinkel som på andre siden.

Etterhvert som jeg nærmet meg slutten, prøvemonterte jeg mekanismen helt til jeg var fornøyd.

Til slutt var det bare å pusse over med sandpapir, slik at det var klart for farge og olje.

Under prøvemonteringen kom det frem at sluttstykket traff stokken i bakkant. Dette tok nålefiler seg av. 

For å farge de pussede områdene mørke igjen, brukte jeg Birchwood Casey Walnut Stain et par omganger. Det hele ble avsluttet med Liberon Finishing Oil. Mens jeg først var i gang nede i kjelleren beddet jeg også mekanismen i forkant og bakkant. Jeg vil påstå at tilpasningen til låskassen var svært god fra starten av, men det skader neppe.

Ferdig oljet og beddet.

Med stokken ferdig, og alt på stell, kom det selvfølgelig nye onde tanker. Denne gangen var det kikkerten. Da jeg fortsatt tenkte på en lettere stokk, tenkte jeg også på en lettere kikkert. Selv om jeg trakk meg fra lettvektsopplegget, hadde tanken om ny kikkert fortsatt svirret. Så vipps, enda dyrere lyddemper.

Ferdig oppsett.

Den dyreste lyddemperen til .22LR jeg har eid.

Med dette håper jeg at flere kan bli advart mot A-tec Wave Carbon, den blir veldig dyr. Nå venter skytebanen i morgen, så får jeg se hvordan det hele ble til slutt. Oppdatering følger.

 

-Ole

 

Ny rifle i hus.

Det hender at man tidvis får ideer som ikke kan begrunnes på noen annen måte enn at «jeg hadde lyst». Dette innlegget omhandler en slik ide. Når sant skal sies, så startet det hele med at jeg har hatt en blasermontasje liggende på hyllen i et par år, og det var på tide å få brukt den til noe. Kan jo ikke bare ligge der, og jeg har derfor tenkt litt på dette.
Siden i våres har jeg gått med tanker om å bytte ut min Sauer 202, for å erstatte den med Blaser R8. Hvorfor jeg ville dette, kan jeg egentlig ikke forklare, men det sies at forandring fryder. Det er ihvertfall det min kone sier når vi plutselig bare må bytte ut sofaen for tredje gang på et år.
Men tilbake til saken. Saueren ble solgt, og en Blaser R8 Proff i kaliber 6.5×55 ble kjøpt inn. Kalibervalget var enkelt ettersom Saueren hadde det samme, og jeg er svært fornøyd med det.

R8 har blitt skrevet om utallige ganger av andre, så jeg går ikke noe videre inn på hvordan den er. Skulle det være noen spørsmål, er det selvsagt lov å komme med dem i kommentarfeltet.

I pakken som jeg mottok fra forhandleren fulgte det med et håndtak, lik det Blaser bruker på montasjeverktøyet. Det som manglet var selve flattjernet. Jeg kontaktet selger og han kunne fortelle at det var slik det kom fra Tyskland. Et slikt skrujern har jeg egentlig alltid hatt lyst på, så da var det på tide å lage et:

Startet med et gammelt flattjern som jeg fant i garasjen. Fjernet først håndtaket på denne.

Tuppen ble så slipt til for at det skulle passer akkurat i sporet til montasjen. Jeg slipte også inn spor i tangen, for å få mekanisk låsning med håndtaket.

Litt epoxy, og verktøyet er klart for bruk.

Det neste skrittet var å bytte ut stokken. Jeg har lenge ønsket med en GRS stokk, og fant ut at dette var tiden for det. Jeg fant ut at jeg sparte endel om jeg først kjøpte vanlig rifle, for så å kjøpe GRS i etterkant. Leveringstiden fra GRS var lang, men når pakken endelig var hentet hjem, ble det hele verdt det. Jeg har tafset endel på GRS tidligere, og for meg med mine mål, så passer det perfekt.

For å få den nye stokken på plass, så måtte først den gamle fjernes:

For bakre bolt.

For å komme til den bakre bolten, måtte først pistolgrepavslutningen fjernes. Denne er limt på plass, så en varmluftpistol (eller hårføner som jeg bruker), kommer godt med. Varm opp, vipp av og skru ut bolten.

Fremre bolt. Rimelig rett fram her.

Med låskassen ute av stokken tenkte jeg at jeg skulle få lagt begge stokkene på vekten. Jeg hadde tenkt endel på at GRSstokken ville øke vekten ubehagelig mye, noe som selvfølgelig ikke er så gøy når man går på fjellet.

Blaser Proff stokk u/låskasse.

GRS stokk til R8 u/låskasse. 

Som en ser av bildene over, er det snakk om en vektøkning på 59 gram. I min bok helt innafor.

GRS skriver på sine hjemmesider at låskassen må beddes inn i stokken. Jeg kontaktet GRS i håp om å få bilder av hvordan det endelige resultatet skal se ut, men de henviste meg til Norma. Jeg kontaktet Norma og fikk rimelig streng beskjed om at dette ikke var noe amatører klarer, så jeg burde gå til børsemaker. Løsningen ble da som det pleier å bli, nemlig google søk. Der fant jeg en tråd på et utenlands forum der det var en som hadde fått bilder fra GRS. Så med bilder på plass, var det bare å sette i gang!
Så vanskelig kunne det ikke være.

Et av problemene med å bedde låskassen til stokken, er at GRS bruker 2 bolter (som er festet sammen) på bakre feste. Dette gjorde at jeg ikke kunne bruke disse boltene under beddingen, ettersom det ville blitt mekanisk låsing. Løsningen ble derfor å bruke tvinger for å presse låskassen ned i stokken.

Stokken er maskert, beddemasse på plass og låskassen kan settes på plass.

Trebiter ble brukt som støtte og tvingene presset låskassen ned i stokken. 

Det ferdige resultatet. Ettersom jeg ikke brukte bolter under beddingen, måtte jeg borre ut hullene til disse i etterkant. Jeg hadde fylt dem med tape, så med litt dremmel ble det til slutt et godt resultat. 

Mens beddemassen tørket over natten, fikk jeg også montert en større boltkule. Den gamle kulen ble skrudd av og ny ble skrudd på.

Med alle delene ferdig, var det endelig på tide å sette alt sammen for første gang:

I tillegg til det som er beskrevet i innlegget til nå, endte jeg opp med en Vortex PST 4-16×50 FFP kikkert, Neopod tofot og en Svemko Hunter 1.0 Short lyddemper.

Så er det bare å bruke vinteren godt til å bli kjent med riflen, slik at den er klar til neste års jakt.

-Ole