Lading av 5.6x52R (Merkel Drilling del 9)

Jeg får ofte spørsmål fra nybegynnere om ønsker tips innen hjemmelading, og da spesielt hvilken kruttvekt man skal ha og hvordan man egentlig begynner. Ettersom jeg nå skal lade til min drilling for første gang, så tenkte jeg å gjennomgå hvordan jeg gjør min ladeprosess og hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Dette er på ingen måte en komplett gjennomgang innen hjemmelading, men mer hvordan jeg gjør det. Andre gjør det gjerne på en annen måte, og så lenge man holder seg på den trygge siden er det lite som egentlig er feil. Noe kan selvfølgelig være mer rett enn annet, men det kommer naturligvis helt an på hva man ønsker å få ut av patronen man lader.

5.6x52R het egentlig .22 Savage High-Power og ble utviklet rundt 1911. Navnet kom av at den ble kamret i Savage sine mod. 99 rifler. High-Power er nok litt overdrevent ettersom den sender ut en 71 grains (4.6 gram) kule i 850 m/s. Noe som ikke er veldig imponerende i disse tider. Hylsen har utgangspunkt i .30-30 Winchester og har derfor naturlig nok en krave. Denne kraven gjør patronen populær i brekkvåpen ettersom den gjør jobben enklere for utdrageren.
Men nok introduksjon, på tide å komme i gang med ladeprosessen.

Valg av komponenter

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med både nye og engangsskutte Norma tomhylser. Om disse faktisk er engangsskutte må jeg bare ta selgerens ord på, men de skal naturligvis inspiseres. Denne prosessen kommer senere.

Ettersom foreldrehylsen er en .30-30 Winchester, bruker den large rifle tennhetter. For mitt formål her, bruker jeg de tennhettene som jeg har tilgjenglig. For tiden er det CCI-200 som ligger i skapet. Tennhetter varier i både størrelse, trykk og følsomhet blandt de forskjellige fabrikatene, men så lenge det fungerer så tenker jeg ikke for mye på det.

Det neste man må bestemme seg for er hvilke(n) kuler man ønsker å bruke. 5.6x52R bruker .228 kaliber kuler, fremfor det mer vanlige .224. Dette vil si at det ikke er et veldig stort utvalgt, men noe er det naturligvis. Jeg ønsker å brukte drillingen på alt fra fugl til rådyr, og trenger derfor både helmantel- og blyspisskule. Ettersom jeg ønsker å bruke to forskjellige kuler, er det også greit om de går sånn noen lunde likt, slik at man slipper å skru/skyte inn hver gang man skal på jakt. En hovedregel for å få til dette er å bruke så like kuler som mulig, kombiert med lik utgangshastighet. Jeg fant ut at Sellier og Bellot produserer både helmantel og blyspisskuler i .228, så dette ble bestilt fra Holstad våpen.

S&B .228 70grs SP og FMJ

Kulene veier 70 grans og ser greie ut. S&B er ikke kjent som en produsent av premium kuler, så jeg får se hvordan det går. Jeg ønsker at helmantel kulen er mest mulig presis, for å kunne skyte på den lille blinken som en fugl er. Jeg har ikke så høye krav til blyspisskulen, ettersom den skal brukes til rådyr og jeg ikke bruker bogen til noe særlig uansett.

Når det kommer til kruttvalg så bestemmer jeg meg for dette litt senere i prosessen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Jeg har litt forskjellig stående, men butikken har enda mer, så er på ingen måte låst her. Mitt eneste «krav» er at jeg ønsker å bruke det tregeste kruttet, som fortsatt har plass nok i hylsen til å gi høyt nok trykk.

Valg av ladedata

For å finne ladedata bruker jeg i hovedsak 3 kilder. Det er Norma, Vihtavuori og Ladeboken.

For denne patronen hadde ikke Vhitavuori ladedata, så da står jeg igjen med Norma og Ladeboken (versjon 4). Norma har data på en 70 grs Hornady SP, mens ladeboken har data på Norma helmantel i samme vekt. Det eneste kruttet de har til felles er Norma 202. Norma sier 23-24.5 grs, mens Ladeboken sier 25-26.5grs. Dette er altså for 2 kuler som er veldig lik hverandre, men den ene kilden angir max før den andre gir minimum. Så det er ikke rart at man blir forvirret. En nettside, uten kvalitetssikring, gav 21.5-25grs N202 for Norma sin 70grs SP.

Ser man på måten at disse ladedataene blir utviklet, så benytter ladeboken seg av trykkringmetoden mens Norma har diverse trykkmålere. Hvem som har «rett» er vanskelig å si, men liker å holde meg til kruttprodusentene sine data. Det man derimot ser hos både Norma og Ladeboken er at Norma 202 på ingen måte er et sent krutt for denne patronen, altså ønsker jeg å bruke noe annet. Dersom jeg, basert på denne informasjonen, skulle valgt et område å prøve meg i, ville jeg nok prøvd 23-25 grains for en vanlig rifle. I min drilling, der jeg ønsker å holde trykket nede, ville jeg nok prøvd 22-24 grs og helst landet i området 22-23 grs, alt etter hva som gav best presisjon.

Valg av patronlengde

I det siste har det blitt veldig populært å endre patronlengde (COL) for å optimalisere ladningen sin. Benchrest skytterne setter ofte kulen i bommene, men dette er noe en ikke bør gjøre uten erfaring. En vanlig tanke er at redusert patronlengde vil øke trykket, dette pga volumet inne i hylsen vil reduseres. Jeg har kun lest en seriøs test av dette, og den viser at det faktisk er motsatt. Med liten patronlengde er det selvfølgelig sant at volumet blir mindre, og at det i fysikken gir høyere trykk. Men friksjonen mellom hylsehals og kule er ikke nok til at trykket økes. Det som derimot har noe å si er «hoppet» kula gjør fra hylsehals til riflingen. Jo lengre hopp, jo lavere trykk.

Selv har jeg to regler jeg tenker på når jeg skal velge patronlengde. Det ene er at kulen ikke skal treffe bommene, altså må jeg måle maks patronlengde. Det andre er at jeg skal ha minimum kaliber kulehold. Det vil si at mine 5.6mm kuler skal ihvertfall være 5.6mm nede i halsen. En evt boat tail regnes ikke med her siden den ikke er i kontakt med hylsehalsen.

For å finne maksimal patronlengde bruker jeg den såkalte pussestangmetoden. Jeg har en Hornady OAL Gauge, men synes at pussestangmetoden er vel så grei. Med denne metoden måles først avstanden fra støtbunn til munning (en strek settes på pussestangen). Etterpå føres en kule inn i kammeret, til den akkurat treffer riflingen. En måler så fra tuppen av kulen til munningen (ny strek på pussestangen). Så kan man måle avstanden mellom de to strekene og man har maks patronlengde.

For pussestenger med åpen tupp legges litt tape i front for å hindre at kuletuppen går inn der.

Merkene på pussestangen. Jeg har brukt denne metoden mange ganger tidligere, og det begynner å bli en del streker.

De dataene jeg har funnet på 70 grains kuler har brukt en patronlengde på 63.7 (Norma) og  63 mm (Ladeboken). Min maksimale patronlengde er målt til 76 mm, så det blir ihvertfall ikke noe problem med friflukt. Lang friflukt i drilling er forøvrig meget normalt og ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg kommer til å legge meg på ca 63.5mm friflukt, noe som gir meg rundt 10 mm kulehold og som jeg er fornøyd med.

QuickLoad

Mitt neste steg når jeg ikke har tilstrekkelig med data for det jeg ønsker å lade, er å bruke QuickLoad (QL). QL er et dataprogram som kan simulere ladninger, og på den måten forutse trykk og utgangshastigheter. Programmet er, som de fleste andre simuleringsprogrammer avhennig av korrekt input for at du skal få noe utav det. Det finnes en drøss med parametre å justere på, og etterhvert når man blir kjent med programmet og våpnene sine, så kan man få svært gode svar. Jeg er naturligvis ikke kjent med hvordan min drilling oppfører seg sammenlignet med QuickLoad, så jeg kommer til å holde meg på den konservative siden.

Det første jeg gjør er å sammenligne QuickLoad med eksisterende data. De dataene jeg stoler mest på i dette tilfelle er de fra Norma. Jeg bruker derfor de dataene der, for å kunne validere mine QL verdier. Dette gjør jeg først med alle verdier som standard. Dersom det blir store avvik, korrigeres disse etterhvert. Ved bruk av Norma sine data, så får jeg maks trykk ved 25.5 grains, ergo 1 grain høyere enn hva Norma sier og 1 grain lavere enn Ladeboken. Et annet punkt jeg liker å sjekke opp i er hastigheten. Generelt sett kan man si at trykket er proposjonal med hastigheten innenfor samme brennhastighet på kruttet. Jeg vet ikke hvilken løpslengde Norma har brukt, men QuickLoad sine max data gir samme hastighet som Ladeboken. Dette vil si, i mitt hode, at QuickLoad gir meg brukbare resultater med standard verdier, og jeg kan sjekke opp andre krutt. Når man driver å interpolerer slik som jeg gjør nå er det naturligvis viktig å alltid være på den konservative siden. Som nevnt tidligere, så ønsker jeg meg på ingen måte maks hastighet, slik at det er bare godt om jeg holder meg konservativt.

Skjermdump fra QuickLoad.

Konkludering av kruttvekt

Av kruttene som Ladeboken har publisert, så er N150 det tregeste. Dette er et krutt jeg bruker til en del andre ladninger, og det er absolutt ønskelig å bruke samme kruttet for å holde orden i skapet. Ladeboken gir meg minimumsladning på 27 grains (842 m/s) og maks på 28 grains (864 m/s). Dersom jeg legger dette inn i QuickLoad, uten å endre noe annet enn kruttet, får jeg maks ladning på 27 grains (876 m/s). Basert på QuickLoad og Norma vil jeg absolutt kalle Ladeboken sine ladninger for heite og man bør ha kontroll på trykket for å bruke disse. Selv kommer jeg i første omgang til å legge meg på 26 grains. Vanligvis ville jeg ha laget en ladestige, men ettersom det tar lang tid å testeskyte en drilling pga varmgang, lader jeg opp dette først og ser hvordan det ser ut. Jeg kommer til å bruke like data på de to kulene. Ladningen er relativt svak, men skal ifølge QuickLoad gi 842 m/s, noe som er mer enn nok for mitt bruk. Første batch kommer til å bestå av 10 patroner av hver kule. Totalt 20 patroner, som kommer til å ta sin tid å skyte ettersom jeg venter 10-15 minutt mellom hvert skudd når jeg skyter med kikkert.

Ladeprosedyre

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med noen nye tomhylser, samt noen som selger sa var engangsskutt, alle Norma. Gjerrig som jeg er, så brukte jeg naturligvis de engangsskutte hylsene for denne ladingen. På forhånd hadde jeg tromlet hylsene og gått over dem for å se etter større feil. Jeg kommer til å sjekke hylsene igjen, men det gjør jeg etter helpressing, ettersom den prosessen pleier å forsterke eventuelle hakk og feil.

Det første jeg gjorde var å ta ut tennhettene. Til dette bruker jeg en Lee Decapper die. Dette er egentlig ikke nødvendig ettersom helpresser dien gjør samme jobben, men jeg synes at det gir meg en bedre følelse med pressen. Etter at tennhettene er fjernet kan en også gjøre en liten sjekk om hylsene faktisk er engangsskutt. Metoden er ikke perfekt, men gir ihvertfall en pekepinn.

Bildet over viser noen av tennhettelommene. Hylsene til høyre er nye, ettersom jeg ikke hadde nok engangsskutte. Hylsene med sorte hettelommer er naturligvis brukte. Som en ser, så er det tydelige merker etter kun en tennhette, basert på mønsteret. Forrige lader kan naturligvis ha renset hettelommene, men jeg tror ikke det er så mange som gidder å gjøre det for lading av ammunisjon til drilling. Jeg velger derfor å stole på selger og antar hylsene som engangsskutt.

Som nevnt er det bare tomsinger som renser hettelommene på hylser til en drilling. Derfor er det bare naturlig at mitt neste skritt var å rense hettelommene, samt rense opp kanten.

Brukte en RCBS hettelomme renser, samt et verktøy fra Lyman for å ta gradene.

Etter at dette var utført var det på tide å få helpresset hylsene. Jeg har naturligvis ikke brukt disse diene før, så det første jeg måtte gjøre var å stille inn helpresser dien. Med på kjøpet av drillingen fulgte det med RCBS dier, hvilket jeg er godt kjent med fra tidligere.

Hvordan man skal stille inn diene er godt forklart mange steder, så jeg gir kun en kort versjon av hvordan jeg gjør det. I all hovedsak skal man ta en hylse som ikke passer i kammeret, så presse den såpass at den akkurat går i kammeret. På den måten presser man hylsen minst mulig og påfører messingen minst mulig stress. Desverre for meg så passet alle hylsene i kammeret, og jeg kunne derfor ikke bruke denne metoden.

Dien ble først skrutt helt ned mot hylseholderplaten, for så å bli skrudd opp 1.5 runder. En hylse ble så smurt og presset. Ved å se på hylsehalsen, var det lett å se at hele halsen ikke var presset. Dien ble så gradvis skrudd nedover, mens jeg sjekket hylsen for hver gang den ble presset. Det jeg ønsket, var at hele halsen skulle bli presset, uten at skulderen på hylsen ble presset.

Hornady headspace kit ble brukt for å ha kontroll på hylsens skulder.

Ved å jobbe seg slik gradvis nedover ble til slutt hele halsen presset uten at skulderen beveget seg, og jeg anså meg som ferdig. Det er mulig at dien må stilles noe mer ned dersom jeg får en hylse som ikke passer kammeret, men for øyeblikket er ikke det noe jeg tenker på.

Bruker en Forster Co-Ax presse for denne jobben.

Med diene innstillt ble samtlige hylser smørt på min RCBS smørepute, og presset. De ferdig pressede hylsene ble så kastet i hylsetrommelen noen timer for å få av hylsefettet.

Etter tromling var det på tide å inspisere hylsene. Når man tromler hylser uten tennhetter setter korn seg lett i tennhullet, så dette må sjekkes på alle hylser. Jeg sjekker også lengden på hylsene, samt ser etter defekter. Ladeboken oppgir maks hylselengde til 52.0 mm og timlengde 51.8 mm. Mine hylser målte fra 51.64 til 51.96. Det er altså ikke noe behov for trimming denne gangen, men jeg vil anta at noen går over maksimal hylselengde etter å ha skutt dem en gang til. Da vil jeg trimme hele lot’en, for å holde hylsene så like som mulig. Etter 5 trimminger kaster jeg hylsene mine, da jeg antar at for mye gods har forsvunnet.

Med hylsene ferdig preparert er det på tide å sette i tennhettene. For større batcher pleier jeg å bruke min håndholdte RCBS tennhetteisetter, men denne gangen vil jeg bruke Forster sin pressemonterte variant. Jeg har ikke brukt denne før, men basert på designet vil jeg tro at den setter i hettene meget nøyaktig.

Forster sin pressemonterte løsning for isetting av tennhetter.

De ferdige tennhettene blir plassert opp ned i boksen for inspeksjon. Tennhetten skal være like nedenfor hylsebunnen.

Basert på inspeksjon av tennhettene i etterkant, vil jeg si meg svært fornøyd med Forster sitt design. Oppsettet mangler en magasinløsning, hvilket gjør at man må legge tennhettene selv i koppen. Dette tar nødvendigvis litt lengre tid, men det er på ingen måte volumlading jeg holder på med her. For 30 av tomhylsene er arbeidet over for denne gang, ettersom jeg kun kommer til å lade 20 stk for første prøveskyting.

Med tennhettene på plass, er det så på tide med kruttet. Tidligere i dette innlegget forklarte jeg hvordan jeg kom frem til min ladning på 26 grs N150. Jeg vet naturligvis ikke hvordan dette vil gå, og siden jeg håpet på å slippe ladestige, så blir det å lade 10 stk med hver kule.

Ettersom det kun er snakk om 20 patroner, så gidder jeg egentlig ikke å stille inn et krutmål kun for det. Det er i slike tilfeller at min Lyman DPS 3 er god å ha. For lenge siden laget jeg en liten YouTube video om bruken av denne, og den kan finnes ved å trykke her.

Mens kruttmålet varmer opp, begynner jeg innstaleringen av kuleisetter dien. Dien skrues helt ned mot hylseholderen, for så å skrues tilbake 1.5-2 omdreininger. Dette er fordi jeg ikke ønsker noen krymp på kulen. Med krutt i hylsen, setter jeg kulen i og justerer stempelet i dien nedover frem til jeg har fått ønskelig patronlengde. Jeg bruker samme patronlengde for begge kuletypene. Så er det bare å få inn et system der kruttmålet heller krutt, mens jeg setter i kulen. Dette tar ca like lang tid, slik at jeg kan holde på relativt effektivt.

De ferdige patronene får en siste sjekk, før alt blir satt på plass i boksen. Til slutt er det bare å merke boksen med nødvendig informasjon og vente til banen åpner slik at jeg får sett hvordan det går.

-Ole

Kolbeoppgraderinger på Beretta 686 SP

I det siste har jeg brukt stadig mer tid på haglebanen og naturligvis merket endel fremgang. Ettersom jeg ikke er noen dyktig hagleskytter, er jeg veldig mottakelig for tips og råd som jeg får fra mer rutinerte skyttere.

Før jul kom en av disse rutinerte skytterne og sa at kolbetilpasningen min var helt feil. Hva som er rett og galt blir naturligvis personlige preferanser, men jeg er tilbøyelig for å prøve nye ting. Sammen brukte vi en time på banen med papp og tape for å finne ut hvordan kolben måtte endres for å gi meg bedre tilpasning. Til slutt endte vi opp med at kolben måtte bli 6mm høyere og 1 cm lengre. Vel, da var det å komme seg hjem til internettet for å se hva slags ferdige løsninger som fantes. Det som var viktig for meg var at løsningene var relativt rimelige og reversible, ettersom jeg ikke var sikker på om dette var noe jeg ville like.

Et raskt googlesøk gav meg en gel pad som Beretta lager, som vist på bildet under. Den kommer i forskjellige størrelser, og jeg gikk for 6 mm versjonen. Mens den var på vei i posten begynte jeg å tenke litt. En blir kanskje overrasket over at jeg ikke tenkte litt før jeg kjøpte den, men jeg velger å si meg fornøyd med at jeg faktisk tenkte i det hele tatt.

Kilde: ww.smg.photobucket.com/user/steveziv/media/DSC_0666.jpg

Problemet jeg så for meg var at pad’en (matten?) hadde uniform tykkelse over hele, noe som vil si at min cast on ville reduseres med 6 mm. Da den til slutt ankom postkassen min og montert, så viste det seg at mine mistanker stemte.
Diverse mindre lure ideer, som innebar både pussing, sliping og kapping, førte ingen vei og til slutt ble den seende slik ut:

Ideen ble derfor forkastet og jeg måtte komme på noe nytt. Tidligere har jeg laget en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) til rifle og tenkte at noe lignende måtte prøves til hagle. Den forrige varianten hadde gjennomgående bolter, men borrelås har blitt stadig mer populært, så valgte å prøve det. Å bruke borrelås gjorde også at jeg kunne gjøre den relativt liten og på den måten slippe problemene med redusert cast on.

Fra før av hadde jeg funnet ut hvor langt frem kolbeforhøyeren måtte være, så jeg satte en bit malingstape der. Jeg hadde noe 3mm kydex liggende og etter en papirmal så ble denne kappet ut. Sammen med borrelåsen ville dette gi meg mine ønskede 6 mm med forhøyning. Egentlig ganske så flaks.

For å forme kydexen ble den først lagt over toasteren, til den ble myk, for så å tape den fast til stokken. Jeg måtte bruke et par forsøk, men til slutt ble den slik som jeg ønsket. Da formen var på plass ble borrelåsen festet.

Jeg prøvde meg litt frem, og endte opp med 2 remser borrelås.

Slik ble det hele til slutt. Jeg trengte også å forlenge kolben litt, og passende spacer fra Beretta ble bestillt. Mens jeg ventet på denne, fikk kolben seg en svært etterlengtet oljebehandling. Jeg har kommet over en ny olje, som jeg liker veldig godt og var i disse tider på vei til å bli ferdig med å olje stokken til drillingen. Jeg brukte totalt 12 lag med olje, og sammen med kolbeforlengeren ble det til slutt slik:

I ettertid har jeg bare fått tatt meg en tur på banen, og i starten føltes det meget uvant med denne nye kolben. Jeg traff ikke så mye, men det kom seg etterhvert. Jeg tenkte å ihvertfall få skutt rundt en tusen skudd før jeg bestemmer meg om dette er noe jeg vil ha videre.

 

-Ole