Enten man er lat, eller bare vil ha ekstra hjelp, så kan motor på kajakken være kjekt å ha. Her er en liten beskrivelse av hvordan jeg motoriserte min kajakk.
De siste årene har jeg brukt kajakk stadig mer, både til jakt og fiske. Jeg har hatt litt forskjellige kajakker, både Jackson Cuda og Native Ultimate Propell, men enda ikke følt at jeg har hatt den ultimate kajakken for meg. Ny kajakk ble derfor kjøpt inn, med tanke på motorisert løsning.
Motor på kajakk er forsåvidt ikke noe nytt, er kjapt søk på Youtube og en får opp en masse forslag. Dessverre er de fleste av disse løsningene med enten akter eller sidemontert motor, hvilket ikke er særlig elegant. For mitt eget bruk ønsket jeg i tillegg en motor som var enkel å ta av og på, siden motor ikke er tillatt på jakt. Min løsning baserte seg derfor på en FeelFree Lure 11.5 kajakk med avtakbar sonar pod og ror. Sonar pod’en, som er en avtakbar boks i midtkonsollen ville bli basen for motoren, mens roret gjør at jeg kan ha begge hendene fri under kjøring. Ved f.eks dorging eller kaffedrikking er dette absolutt en fordel. Merk at dette innlegget ikke er en test av kajakken, det får eventuelt komme senere.
Med kajakken på plass var det på tide å finne en passende motor. Bransjestandard på skyvekraften (thrusten) til el-motorer er pund (lbs). Så selv om jeg er motstander av det imperiske systemet, så kommer jeg til å bruke det videre her. Kajakk, så fremt en ikke går i plan, er et typisk deplasement fartøy. Det vil si at man kommer til et punkt der sterkere motor ikke vil gi høyere hastighet. Etter hva jeg har lest på nettet ligger denne grensen på rundt 30lbs for sit-on-top (SiT) kajakker. Maksfart er typisk 4.5 knop. Merk da at denne typen kajakk er en skikkelig traktor sammenlignet med turkajakker. Større motor krever også større batteri, som vil øke vekten. Her blir det alltid et kompromiss med tanke på hva man ønsker å oppnå.
For min egen del så ble valget av motor bestemt av hullet i senterkonsollen. De vanligste motorene på >30lbs blir for store og passet ikke. Jeg måtte derfor gå ned i størrelse og gikk for en Watersnake T18 SW. Som navnet tilsier, er dette en 18lbs motor laget for saltvann. Den passet fint ned i hullet og redusert motorstørrelse gjorde at jeg kunne gå for et mindre batteri, men mer om det senere.
Ettersom jeg måtte bestille inn deler fra forskjellige deler av verden, så ble prosjektet litt oppstykket, så bildene følger ikke nødvendigvis tidslinjen.
Bygging
Bilde av koblingene er alltid lurt!
Det hele startet med at jeg fikk motoren i hus. En kjapp test for å sjekke at den fungerte og så startet demonteringen. Motoren styres av 2 brytere, der den ene angir retningen og den andre angir farten (Høy/Lav). Dette gir en kompakt styringsenhet som passet fint med hvordan jeg ønsket at det endelige resultatet skulle bli.
Den første utfordringen var hvordan jeg skulle feste akslingen til propellen. Den måtte festes sikkert, i alle frihetsgrader, samt være vanntett. For å få det vanntett, baserte jeg meg i hovedsak på Tec7 og at det alltid skulle være 2 sperringer, i tilfelle noe skulle gå galt.
Det hele startet med en plankebit som ble kappet til for å passe i bunn av kassen. Denne fikk så et 25mm hull boret igjennom seg for å gjøre plass til akslingen.
Den ble så malt svart og festet med Tec7. Siden Tec7 ikke fester så godt mot plast, ble 4 rustfrie skruer montert, som på bildet under.
Her ser en i tillegg at jeg har boret hull i boksen for akslingen til motoren.
Med planken montert hadde jeg en flate som akslingen kunne hvile mot og på den måten ta opp momentkreftene. Jeg brukte så en del tid på å tenke ut måter å feste akslingen på, der flere design ble vurdert. Jeg valgte til slutt å gå for den letteste løsningen med en flens.
Før alt ble festet og limt sammen, ble det hele sjekket. En må se til at en får rotert propellen til å komme på linje med skroget, og bestemme seg for hvor dypt en ønsker at propellen skal være. Optimalt sett skal propellen være såpass dyp at den ikke blir påvirket av vannstrømningen rundt skroget. Jeg vet ikke hvor dypt denne forstyrrelsen går, så gikk for sånn ca dybde. Det vil si at den ikke tok nedi gresset når kajakken lå på terrassen.
Etter å ha fått bekreftet at det hele ville fungere, monterte jeg det sammen med en masse Tec7. Akslingen ble skjøvet igjennom hullet og flensen og så festet med en settskrue i flensen. Denne vil motvirke rotasjon av akslingen. På toppen av akslingen boret jeg et hull og tok en bolt igjennom, for å motvirke bevegelse i vertikal retning. På undersiden (har ikke bildet av det) satte jeg på ringen som originalt følger med motoren for høydejustering.
Det neste var å få på plass kontrollene for motoren. Som nevnt tidligere, så ønsket jeg å få en litt elegant løsning. Det enkleste hadde selvsagt vært å bruke det originale hodet og satt på toppen av kassen, men den ideen ble droppet raskt.
Men litt fil og enda mer Tec7 var kontrollene på plass. På høyre side av boksen ble det i etterkant av dette bildet montert et display for voltmeter.
Så var det bare å invitere en kompis over for å få hjelp med den siste delen, som vil si det elektroniske. Alt ble på forhånd lagt ut på gulvet, og en plan ble lagt.
For å enkelt kunne ta av og på motoren, ble det brukt en hurtigkopling igjennom skroget. Det ble i tillegg montert en sikring, sånn i tilfelle. Merkelig nok fulgte det ikke med sikring på motoren, kun batteriklemmer.
Så mens kompisen ordnet ledninger, loddet og sto på, så fikk jeg montert skinne på toppen av kassen og satt ting på kajakken etterhvert som det ble ferdig.
Til slutt, sent lørdag kveld, ble alt ferdig og testet!
-Ole
Hjortefall 