Tidligere i høst hadde jeg videokameraet med meg på jakt, og var veldig heldig med denne sitauasjonen.
-Håvard
Månedlige arkiver: november 2012
Kulekonstruksjoner, hva finnes?
Jaktkuler kan deles inn i 3 hovedkategorier: Konvensjonell blyspiss, loddet blyspiss og homogene. Det finnes også kombinasjoner av disse, f.eks Rhino som er delvis homogen og delvis loddet.
Konvensjonelle blyspisskuler har ofte navnet SP (softpoint) og er de som var vanligst før i tiden. I senere tid har det kommet loddete kuler, der blyet er loddet til mantelen for å gi høyere restvekt. Homogene kuler er blyfrie kuler ofte av kobber. Så, mindre snakk, mer bilder!
Hornady
Hornady MonoFlex
Hornadys kule for bøylerifler. En homogen kule med plastspiss.
Hornady A-Max
Konvensjonell kule med plastspiss og høy BC.
Hornady FTX
Konvensjonell kule med plastspiss laget spesielt for bøylerifler.
Hornady GMX
Hornadys homogene kule.
Hornady InterBond
Loddet kule med plastspiss.
Hornady InterLock
Konvensjonell blyspisskule med mekanisk låsing av blyet til mantelen.
Hornady SST
Som interlock, men mer strømlinjeformet for høyere BC.
Norma
Norma Oryx
Loddet blyspisskule.
Norma Vulkan
Konvensjonell blyspisskule med liten åpning i tuppen for å beskytte blyet.
Norma Alaska
Konvensjonell blyspisskule.
Norma plastspiss
Konvensjonell blyspisskule med plastspiss og tykk bakre mantel for å holde høy restvekt.
Norma Blyspiss
Konvensjonell blyspisskule.
Swift
Scirocco 2
Loddet blykule med plastspiss.
A-Frame
Loddet blyspisskule med skillevegg. En kule som holder høy restvekt.
Nosler
Partition
Som A-frame, men uten lodding. Skilleveggen sikrer alltid en viss restvekt.
Ballistic tip
Konvensjonell blykule med plastspiss.
E-tip
Homogen kule med plastspiss.
Accubond
Loddet kule med plastspiss.
Barnes
Barnes TSX (Tripple Shock X)
Populær homogen kule.
Barnes TTSX (Tipped Tripple Shock X)
Som TSX, men med plastspiss.
Woodleigh
Woodleigh SN (Soft Nose)
Loddet blyspisskule.
Nå er dette selvfølgelig ikke alle kulene på markede, men de fleste andre produsenter leverer kuler som er tilnærmet like, bare med andre navn.
Til slutt legger jeg ved en oversikt over «etternavnene» til kulene, slik at en lettere vet hva det står for.
|
-Ole
Flåing av hjortevilt på 1-2-3
Vi fortsetter serien om viltbehandlig, der vi slapp. Det er på tide å flå dyret. Når denne prosessen skal foregå avhenger litt av forholdene rundt. I varmt vær, tidlig på høsten kan det være lurt å flå dyret med det samme. Sent på høsten derimot når minusgradene begynner å snike seg inn, pleier vi å la dyret henge med skinnet på, slik at kjøttet kjøler seg sakte ned. Vi pleier som regel å frakte dyret ned i hel tilstand til slakteplass med skinnet på. Dette fordi det er mindre fare for å få smuss og skitt inn på kjøttet med denne metoden. Hvis dette ikke er mulig, flår vi og grovparterer dyret på slakteplassen. Det er da lurt å bruke skinnet som «presenning» mens en parterer.
Hvis slaktet må ligge på slakteplass natten over, er det viktig å la det ligge luftig og kjølig. Vi har som regel med tau slik at det er mulig å henge det opp i et tre. Et laken eller en viltpose rundt slaktet hindrer fluer å komme til. Det er også lurt å legge igjen kniven,en plastpose etc. på slaktet for å holde ravn og andre rovdyr vekk. Med større dyr som elg og store hjortebukker kan det, hvis været er varmt være lurt å gjøre noen snitt i øvre del av nakken, og på innsiden av bogene, slik at også disse blir avkjølt. Behold så mange naturlige hinner på dyret som mulig. Hvis dyret fraktes ned grovpartert er det lurt å dekke til kuttflater med rene filler slik at det ikke kommer uønsket skitt på disse.
Renslighet er alltid viktig. Kniver og utstyr som har vært i kontakt med vomm og tarmer bør vaskes omhyggelig eller byttes ut. Hvis det er hår,jord eller annet smuss på slaktet tørkes dette av med rent papir eller en tøyfille. Dess mer nøye en er, dess bedre vil sluttproduktet bli.
Slik flår du:
Start flåingen med å kappe av beina.
Vi begynner flåingen med å kappe av beina. Noen gjør dette til slutt, men vi har funnet ut at det blir mindre hår på det ferdige slaktet hvis dette gjøres først. Finn ut hvor leddet på beinet er og lag et snitt i skinnet rundt leddet. Hvor du skal kappe trengs litt øvelse for å få til. Avdelingen av leddet starter mye lenger ned mot klauvene enn mange tror. Begynn med å legge første snittet på undersiden av leddet, og skjær av senene på sidene etterpå. Så legges et litt dypere snitt på oversiden av leddet slik bildet viser. Når dette er gjort kan en brekke av foten med en sideveis bevegelse. Det samme gjelder bakbeina, men her er det viktig å ikke kutte den kraftige sena som går bak foten.
Begynn å flå på en side.
Start alltid flåingen på en side.
Start flåingen på en side. Legg første snittet på innsiden av lår. Her kan det være lurt å bruke kniv med bukspretter for å få et rent kutt i skinnet fra leddet og ned til hofter. Løsne skinnet rundt bakbeina, og arbeid deg fremover på dyret. Skjær aldri med kniveggen inn mot kjøttet. Dra heller i skinnet, mens du fører kniven sideveis mot skinnsiden. På nyskutte dyr sitter skinnet løst, og en trenger bare være så vidt borti hinnene som henger i skinnet med kniven før det løsner. Hvis dyret derimot har hengt en stund må en bruke kniven mer aktivt for at skinnet skal løsne.
Frambeina flåes likt som bakbeina.
Når en har kommet frem til forbeina kjøres samme prosedyre som ved bakbeina, med et langsgående snitt på innsiden av bogen.
Sidene flåes.
Sidene av dyret flåes som beskrevet over. Dra skinnet ut og bruk kniven til å løsne hinnene inn mot skinnet. Prøv å få så lite kjøtt med på skinnet som mulig. Flåes dyret ute, parteres den flådde siden, før en starter med neste side. Vi har her dyret innendørs, og flår et stykke ned på den ene siden før det samme gjøres på motsatt side.
Dyret henges opp etter hals.
Når vi har flådd dyret liggende et stykke ned på begge sider, flår vi løs skinnet fra ørene og et stykke nedover halsen. En tauløkke kan da festes i skinnet rundt ørene, og festes stramt i bakken. En kan ved hjelp av silotaljen heise slaktet opp. Skinnet vil på denne måten bli dradd av. Har en ikke tilgang på slikt utstyr, henger man slaktet opp etter hasene(bakbeina) og flår/drar fra halen og ned langs ryggen på dyret. Merk at skinnet ofte henger godt fast akkurat over hoftepartiet på dyret.
Ved hjelp av talje og kraft er ikke kniv nødvendig.
Det siste som gjøres er å kutte av skallen.
Til slutt gjennstår bare å kutte av skallen på dyret. Dette gjøres ved å brekke hodet hardt fremover, mens kniven føres inn i leddet mellom kraniet og ryggraden. Litt lirking frem og tilbake med kniven så er det løst. En kutter så på siden av halsen helt inn mot kraniet, slik at minst mulig kjøtt følger med dette.
Nå er slaktet klart for mørning. Det bør henge luftig og helst med så konstant temeratur som mulig. Hvor lenge kjøttet skal henge avhenger av temperaturen ute. En gylden regel er at kjøttet skal henge i 40 døgngrader. Dvs. at hvis gjennomsnittstemperaturen er 10 grader, kan kjøttet henge i 4 dager. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Er det fuktig eller varmt vær, må en kanskje skjære ned slaktet før 40 døgngrader er nådd, mens ved tørre dager med lav temperatur kan kjøttet henge adskillig lenger enn 40 døgngrader. Det viktige når en mørner kjøtt, er å alltid følge med slaktet. Hvis det er fuktighet på kjøttet skrapes dette av med en kniv. Det er også viktig at blodutredelser rundt sårkanalen skjæres vekk, da blod ofte surner under mørningsprosessen.
-Håvard
Elgjakt på Sørlandet
I helga bar det endelig sørover for å jakte elg. Det var her det hele begynte og selv om jeg ofte bare får tid til en tur, prøver jeg alltid å få så mange turer som mulig. Planen var å fly fra Trondheim til Stavanger, plukke opp litt klær, for så å kjøre ned.
Allerede på Værnes flyplass, fikk jeg merke at dette kom til å bli en god tur, for de i sikkerhetskontrollen lurte veldig på hva jeg gjorde med noen patroner .22LR i lomma! Jeg sa det som det var, at disse små patronene har en egen egenskap til å havne rundt over alt. Etter en koselig samtale på eget rom kom det endelig en politimann som visste hva jeg snakket om, og jeg fikk gå videre, 5 patroner fattigere.
Da jeg endelig hadde kommet meg hjem til Stavanger og skulle til å kjøre videre tenkte jeg å sjekke en gang til at jeg faktisk hadde med sluttstykke. Nå skal det sies at det er bare idioter som glemmer det, noe jeg beviste til gangs. For borte var det. Jeg lette igjennom all bagasje etter ”lure” steder det kunne være, men ikke noe. Jeg ringte så til han ene jeg bor med i Trondheim, om han kunne sjekke at jeg faktisk hadde glemt det. Åjoda, det var i Trondheim! Der gikk den turen til helvete tenkte jeg, før kompisen min brøt inn i tankene mine med: ”Men jeg skal til Stavanger om 3 timer, så jeg kan jo bare ta det med for deg.” Det er gjerne for mye flaks enn hva man har lov til å ha, så jeg gikk rett å kjøpte flakslodd, men ingen gevinst dessverre. Så til kvelden, med sluttstykke og såret stolthet, bar det sørover!
Jaktlaget møttes kl 9 neste morgen. 4 skyttere og 5 drivere. Elgjakta vi driver med her nede er altså drivjakt, eller stolsekkjakt som jeg liker å kalle det. Vi trakk poster fra en caps, og jeg fikk som vanlig den bortgjemte posten som er lengst å gå til. Merkelig nok får jeg alltid den posten som det er lengst å gå til, men jaja, hadde nå stolsekken! Hver gang jeg trekker denne hører jeg kommentaren: ”Det er en godpost! Det var der Oddbjørn så spor av elg i 1968.” Siden har ingen sett noe til verken Oddbjørn eller elgen…
Der ingen skulle tru at nokon kunne poste.
Vi kjørte frem til kjerreveien, hvor vi skulle liste oss inn til postene. 5 jegere listet seg frem like stille som et godstog på vei inn i et glasshus. Posten jeg skulle på var en liten myr med en kolle på ene siden som jeg skulle sitte på. Jeg kom opp på baksiden av kollen og listet meg over. Jeg merket at det var noe i øyekroken, så jeg hevet rifla når jeg kom over toppen. Det var da jeg så det, den bakre Buttler Creek’en hadde brekt. Jaja, den hadde nå holdt 2 ganger på skytebanen og 15 minutter med jakt, mer kan man da ikke forlange. Så frem med stolsekken og melding til driverne om at siste skytter var klar og de kunne sette i gang. Stolsekken er for øvrig en original Villmarkslivsekk fra -08, en generelt håpløs en.
I de senere årene har nå driverne fått seg jaktradio for å lettere kunne holde kontroll på linja. Før så antok vi at det var fullt kaos i linja, etter driverne har fått seg jaktradio, vet vi det.
Så startet drevet. 2 av drivere gikk LostCom, en gikk seg vil, mens de 2 siste kom der de skulle. Jaktleder var fornøyd med 40% gjennomføring, progresjon var ordet han brukte. Merkelig nok kom det ingen elg i dette drevet, og historier om solskinnsdagene på 80-tallet kom raskt.
Etter en kort pause, ble det lagt opp slagplan for det andre drevet. Jaktlederen hadde en plan som ville gjort en hver tysk general stolt. Planen bestod av postforflytninger, gode sambandsrutiner, oppretnings myrer og generell god organisering. Skytterne trakk poster, jeg ble igjen sendt på en post som neppe er markert på noe kart. Fordelen var at jeg ikke skulle være med på noe forflytninger, så jeg hadde god tid til å sitte på post å høre på radioen hvordan hele planen gikk til helvete. Hadde man sett på drevet ovenfra, ville man trolig kjent igjen mange komponenter fra kaosteorien. Noen dyr ble det heller ikke.
Når vi alle var samlet igjen hadde klokken passert 12, og folk begynte å mumle om at de måtte hjem, kan da ikke jakte hele dagen. Vi ble derfor enige om å møtes neste dag og la terrenget hvile. At vi kun hadde jaktet i en liten del av terrenget, hadde visstnok ingenting å si. Elgen på sørlandet har tydeligvis skjøre nerver.
Søndagen var det på ny oppmøte, i motsetning til lørdagen begynte folk allerede under oppmøte å mumle om at de hadde mye å gjøre, så et drev var gjerne nok. Jeg trodde først de var ironiske, men den gang ei! Det ble et drev. Ingen dyr.
Når alle var samlet ble vi visstnok enige om at det var nok jakt for dagen og at vi hadde gjort så godt vi kunne. Jaktlederen fremhevet at driverne hadde gjort det bra denne helgen, og nok en gang gikk jeg i fella og trodde dette var ironi.
Til slutt var det bare å pakke sekken og komme seg hjemover, med store forhåpninger til neste års elgjakt.
-Ole
Fint med husdyr!
Fikk en mms her om dagen fra en kompis. Han hadde denne gående i hagen en morgen, og fortalte at den har vært på jevnlige besøk de siste månedene. De er flotte på veggen, men de er enda flottere i hagen.. Takk for flott bilde!
-Håvard
Utvomming av Hjortevilt på 1-2-3
Når man er ny storviltjeger tenker en ofte bare på en ting, å få dyret i bakken. Men dette er bare halve jobben vi som jegere møter i skogen. Jeg har altfor mange ganger hatt med meg ferske jegere, som etter at dyret har fallt står å klør seg i hodet og tenker «hva nå?». Det er alltid greit når man er med i et jaktlag, hvor de erfarene jegerne tar seg av denne jobben. Men plutselig kommer dagen når du står der aleine med et felt dyr og lua i hånden. Da er det viktig å ha tatt sine forhåndsregler, for viltet er tross alt en fantastisk råvare som fortjener rett behandling. I de følgende artikklene skal vi ta for oss alle steg fra dyret er skutt til det ligger i fryseren. Eksempelet vi har brukt er hjort, men denne metoden kan brukes på alt norsk hjortevilt. Første steg i denne artikkelserien omhandler utvomming.
Forhåndsregler:
Verktøyet er viktig, og det bør til en hver tid være slipt.
Utvommingen bør gjøres så fort som mulig for å hindre bakterievekst. Den blir ofte gjort på skuddplass, men merk at hvis kjøttet skal selges må partering forågå på godkjent slakteplass, og dyret skal da fraktes ut av skogen med hjerte, lunger, milt og nyrer i. Kjøttet kan heller ikke selges før det er godkjent av veterinær.
Hygiene er viktig. Alt utstyr som brukes må være rent. Engangshansker er også en stor fordel. Til utvomming kan en enkel kort kniv brukes, men det finnes spesialkniver på markedet som EKA swingblade ol. Fordelen med disse er at de er butt foran, slik at en ikkje skjærer hull i vomm og tarmer.
Når du kommer frem til det påskutte dyret er det viktig å forvisse seg om at dette er dødt. Hvis dette ikke er tilfelle brukes et fangskudd i overgangen mellom nakke og hode. Jeg lader aldri ut av rifla før jeg med hundre prosent sikkerhet vet dyret er dødt på skuddplassen. Ved hjerte og lungeskudd er det ikke nødvendig å «stikke» dyret, med dette menes å snitte over pulsåren i halsen på dyret slik at det tømmes for blod. Alt blodet er ved slike skudd som regel samlet i brysthulen på dyret. Er derimot dyret skutt i hals, rygg eller hoderegion bør dyret «stikkes». Merk at slike skudd aldri er å anbefale.
Utvommingen:
Steg 1
Åpning i hals.
Det første en gjør er å legge et snitt fra halsgropa og ned til hodet på dyret. Vær påpasselig med at spiserøret ikke blir kuttet i denne prosessen. Begynn med små snitt og arbeid deg rundt luft og spiserør. Dra dette ut, og sett en tau eller strips foran strupehodet slik at innholdet i spiserøret ikke renner ut. Kutt så av dette foran strupehodet og stripsen.
Løsne hinnene rundt luft og spiserøret forsiktig. Jobb deg oppover fra hodet, og løsne rundt brysthulen slik at du kan dytte dette inn i selve brysthulen.
Steg 2
Åpning ned til ribbeina
Legg så et snitt i skinnet fra halsen og opp til enden av ribbeina, slik at disse kommer til syne. Dette er et alternativt steg. Hvis dyret er skutt i skogen, kan dette med fordel droppes siden det er enklere for smuss og skitt å komme inn i dyret når det skal fraktes ut. Her derimot er dyret skutt nært slakteriet, og vi har mulighet for å henge opp dyret. Dette steget gjør selve vommingen enklere.
Steg 3
Saging av ribbein.
Dette er også et alternativt steg. Nå brukes sag til å sage opp ribbena fra halsen og opp. Vær veldig nøye med å ikke rifte vomma. Begynn nede med halsen og arbeid deg rolig oppover. Når du er kommet opp til slutten på ribbeina bruker du korte rolige bevegelser til du er igjennom.
Steg 4
Åpning av buken.
Nå er det på tide å åpne selve buken på dyret. Hvis de to foregående stegene har blitt droppet, legger man først et lite snitt i skinnet der hvor ribbeina slutter, og jobber seg forsiktig ned til man kan kjenne vomma. Her må man behandle kniven med den ytterste forsiktighet. Et lite feilsnitt, og vomma er pungtert.
Steg 5
Åpning av buken.
Så er det på tide å åpne buken. Har man en bukåpner, eller en EKA kniv med kule bør denne brukes. En kan da enkelt føre kniven i en og samme bevegelse fra ribbeina og bak til hoftene. Har du derimot en vanlig kniv bør to fingre «dytte» ned vomma mens kniven forsiktig føres fremover. Bruk alltid kniven med spissen ned, og eggen opp for å sprette opp skinnet. Jeg pleier alltid holde pekefingeren langs med ryggen på kniven slik at tuppen på pekefingeren dekker spissen på kniven. Dette gjør det lettere å håndtere kniven samtidig som faren for å skjære i vomma minsker.
Steg 6
Dyret er åpent og blodet kan tømmes ut.
Dyret er nå åpent fra hals til hofter. Siden skuddet i dette tilfellet var et perfekt lungeskudd, ligger alt blodet i brysthulen på dyret. Ingen «stikking» er dermed nødvendig, og blodet kan lett tømmes ut. Husk at hvis dyret skal selges, må lunge, milt og nyrer ligge igjen i dyret når de følgende stegene skal utføres.
Steg 7
Stripsing og kutting av endetarmen.
Nå er det tid for å løsne endetarmen. Vi gjør dette ved å dra mest mulig ekskrementer inn mot vomma, og så sette på to strips. Et over der du skal kutte, og et under. På hunndyr ligger urinveiene nært endetarmen, og disse kan fjernes samtidig. På hanndyr derimot må først urinveine løsnes og dras ut, og så gjøre det samme med endetarmen. Det er også verdt å merke seg at noen løsner rundt endetarmsåpningen og drar dette inn i dyret samtidig. Vi stripser derimot denne og kutter, for så å fjerne resten til slutt. Dette fordi det er enklere å løsne den siste biten når vomma er ute.
Steg 8
Utdraging av vomma
Nå er vi kommet til selve fjerningen av vomma. Når vi skyter dyr såpass nært slakteriet heiser vi opp dyret, og lar tyngdekraften gjøre arbeidet. Dette er grunnen til at vi åpnet brystet på dyret. Nå er det bare til å gjøre to snitt i mellomgulvet, og vomma faller ut.
I skogen derimot blir dette vanskelig. Her legges dyret på høyre side. Dette fordi hjortedyrs antomi gjør at vomma velter lettere ut på denne siden. Så gjelder det å ta tiden til hjelp ved å føle seg frem til hvilke sener og hinner som må løsnes for å få den ut. Dra litt og bruk kniven der det er nødvendig. Bruk minst mulig makt på selve vomma. På reinsdyr utvikles det fort gass i denne, og med for mye makt kan den sprekke. Begynn bak og arbeid deg fremover. Ved vommskudd er dette spesielt viktig da mellomgulvet fungerer som en sperre for vomminnholdet. Det er da mulig å vaske ut i bukhulen uten at noe av mageinnholdet kommer inn i brysthulen. Når dette er gjort skjæres mellomgulvet over, og vomma veltes ut. Det er viktig å bruke tiden til hjelp når denne operasjonen utføres. Et feil snitt her kan pungtere vomma, og arbeidet blir vesentlig vanskeligere, samtidig som det kan foringe kjøttkvaliteten.
Brunstige hanndyr
Anatomien på hjortedyr er den samme, så metoden over kan brukes på alt hjortevilt i Norge. Dess mindre dyrene er, dess lettere er arbeidet. Brunstig hannhjort og reinsdyr bruker ofte å smøre seg inn med urin på buken, noe som lukter og setter smak på kjøttet dersom dette ikke tas hennsyn til. Det er derfor ekstremt viktig å flå vekk det svarte området rundt penis og oppover buken før en starter på selve vomminga. Bruk hansker, og bytt disse etter arbeidet er utført. Kniv byttes eller vaskes omhyggelig etter kontakt med dette området.
-Håvard
MOA, MIL, wtf?
Langsholdsskyting er stadig mer i vinden, og et viktig hjelpemiddel for å klare disse ekstra lange skuddene er kikkertsiktet. Et MIL/MIL FFP sikte mener jeg er optimalt, men hva er egentlig dette?
Alle som har skutt inn kikkerten sin, vet at et klikk enten er 0.7ish cm på 100m eller 1cm på 100m, avhengig av merke og modell på kikkerten. En langholdskikkert har tilsvarende, bare at den har såkalte target turrets som det heter på nynorsk. Disse gjør det samme som de ”vanlige” klikkene på kikkerten din, bare lettere tilgjengelig. Retikkelet er ofte mildot, som skiller seg fra vanlige retikkler.
Mildot. Hentet fra http://vortexcanada.net/images/products/riflescopes/reticles/ret_mildot.jpg
Duplex. Hentet fra http://www.abcfritid.no/upload/2010/11/16/duplex-2.jpg
Så hva er MOA og MIL?
For å begynne med MOA. MOA står for ’minute of angle’ og sier noe om vinkelen. En sirkel består av 360 vinkelgrader. En slik vinkelgrad kan deles inn i 60 bueminutter. Et bueminutt, er da 1 MOA. Amerikanerne er veldig glad i dette siden 1MOA ≈ 1 tomme på 100 yards. Kikkerter som leveres med MOA justering har som regel 1/4MOA klikk. Dvs at et klikk er 0.635 cm på 100 yards, en ser fort at dette blir tullete å regne med. Umulig er det selvfølgelig ikke, men tungvint.
For oss som har tatt i bruk det metriske system, i stedet for å måle i fot, lillefinger og andre kroppsdeler, så finnes den en bedre metode. Dersom en husker tilbake på geometrien, og læreren sine sirkler på tavlen, så husker en gjerne at en sirkel kan deles inn i 2π radianer. En radian kan deles på 1000 og vi få milliradianer (MIL).
Så for å kunne regne på dette, må vi gå inn i de rettvinklede trekantenes verden. En rettvinklet trekant er definert med at den ene vinkelen er 90 grader og summen av vinklene er 180. Den har 3 sidekanter som kalles for hosliggende katet (b), motstående katet (a) og hypotenus (c), der hypotenusen er, enkelt forklart, den lengste sidekanten. Vinkelen kalles theta.
Noen viktige regler:
For å kunne forstå dette bedre, har jeg laget et lite eksempel.
Retikkel.
Langholdskikkerter kommer som regel med mildot retikkel. Dvs at det er 1 MIL mellom hver sirkel. Dersom en har MIL i klikkverdi, forstår en at det er mye enklere å justere dersom en ser treffpunkt igjennom kikkerten. Å bruke mildot retikkel sammen med MOA klikk, blir som sagt unødvendig tungvint for meg.
En annen ting som er viktig å tenke på, er om retikkelet ligger i første eller andre fokusplan. Hva dette er, har jeg nevnt i et tidligere innlegg. Kort sagt vil et retikkel i første fokusplan (FFP) alltid ha 1 MIL mellom merkene, mens retikkel i andre fokusplan alltid vil ha samme størrelse og kun gi rett verdi på en forstørrelse. Dette blir, igjen, unødvendig tungvint.
Kort oppsummering: Skal du kjøpe deg langholdskikkert, gå for en som har MIL/MIL FFP!
-Ole
Hjortefall 
