Ja, jeg vet. Det jeg egentlig burde ha skrevet om, er selvfølgelig oppdatering om hvordan det går med stokken til Blaseren. Desverre har jeg ikke fått tid til å gjøre noe mer pga oppussing, så prosjektet er lagt på is frem til jakten er ferdig. Imens blir det andre, mindre, prosjekter som blir oppdatert. Denne gangen vil det som tittelen antyder ganske så klart, handle om videre testing av Accurizer die til .22LR.
Forrige innlegg avsluttet med at jeg hadde fått presset patroner til forskjellig hulspisstørrelse og i dag var det på tide å få dem testet. Ettersom jeg enda ikke har funnet meg et sted der jeg kan sette opp blink selv på forskjellige avstander, så gikk turen nok en gang til 15metersbanen jeg har tilgang til. Ideelt sett burde jeg nok skutt på lengre hold, slik at luftens påvirkning fikk gjort større utslag, men man tager hva man haver.
Testoppsettet. Jeg hadde også med meg kronograf.
På forhånd, som vist i forrige innlegg, hadde jeg skrevet ned hvor mye hver patron var presset, og dette skrev jeg så på blinken for å ha noen lunde kontroll. «26.1» vil f.eks bety at stempelet var i øvre posisjon og er såvidt merket, mens 20 er stempelet i nedre posisjon og den mest pressede patronen.
Det er ikke ofte jeg skyter .22LR for presisjon, og jeg merket at stokken ikke passet meg helt som den skulle. Dette kan ha hatt noe å si for skytingen, for jeg hadde enkelte flygere som jeg ikke kunne forklare. Om det var meg eller ammunisjonen blir derfor vanskelig å bestemme. På de samlingene der det står et tall i parantes, vil det si samling uten flyger.
Det ble skutt 5 skudd i hver serie, og enkelte patroner (de jeg tenker at jeg kommer til å bruke) hadde 2 serier.
De 5 første seriene, som vist på bildet over, gav følgende resultater (målt ytterkant-ytterkant):
26.1: 7,6mm
24: 7,6mm
23: 10,9mm (7,9)
22: 9,0mm
21(1): 6,5mm
21(2): 9,97mm
20(1): 6,7mm
20(2): 10mm (6,3)
Uten(1): 7,0mm
Uten(2): 10,8mm (7,1)
En vesentlig ulempe med å skyte på såpass kort hold, er at bare det å måle samlingene kan bli en utfordring. Det er ikke ofte jeg ønsker meg en halvauto salong fra et merke som ligner på Luger, men de sprer såpass godt at målefeil blir mindre vesentlig.
Hull i hull?
For .22LR måles kulediameter i blinken som 5.6mm. Samlingen jeg har tatt bildet av over, som var en av de minste på 6,7mm, så har jeg bare 0.55mm på hver side. At jeg skal sitte å knote med et skyvelære for å få helt nøyaktige målinger, er nok for meget å håpe på. Så ta de publiserte resultatene med en klype salt, ihvertfall desimalene. Dersom man skalerer opp samlingen på 6.7mm til en samling på 100 meter: (6,7-5.6)*(100/15) = 7,3mm. Så er det bedre enn jeg noen gang har samlet med salongen @100m, og det hele blir noe tvilsomt. Men som skrytebilder på en blogg, så passer det ypperlig!
Det som derimot var meget gledelig, var at mine mest pressede patroner viste svært godt potensiale på presisjon. Hvordan dette blir på lengre hold må jeg selvfølgelig sjekke før jeg vil si meg helt fornøyd. Det som også var gledelig, var at jeg ikke kunne se noen treffpunktforandringer sammenlignet med de originale patronene. Men igjen, så er dette for kort hold til å egentlig kunne si noe nøyaktig om treffpunktforandring. Konklusjonen blir derfor ganske enkelt at det viser lovende takter, men må testes mer. Det er da den mest pressede (20) patronen jeg kommer til å fortsette med.
Som nevnt innledningvis testet jeg også hastigheten på patronen, og fikk et gjennomsnitt på 319 m/s. Noe jeg er godt fornøyd med.
Jeg nevnte også at stokken ikke passet meg helt og da jeg kom hjem testet litt frem og tilbake for å se hvor feilen lå. Jeg kom til slutt frem at kolben var for lang. Da jeg laget stokken ble den naturligvis bygget etter mine mål, men jeg har i ettertid byttet til en justerbar kolbekappe. Denne er mye tykkere enn den som var på innledningsvis. Så da var det frem med båndsliperen for å få den i passende tykkelse.
Ferdig slipt kolbekappe.
Den første prøvetestingen virker svært lovende, så forhåpeligvis vil det gi et positivt resultat på skytingen min.
-Ole
Hjortefall 