Prosjekt: Merkel Drilling (Del 3)

Prosjektet ruller videre og det er på tide med en oppdatering.
Forrige innlegg ble avsluttet med en passe hvit plankebit som stod i tvingen. I dette innlegget blir forskjeftet ferdigstilt, ihvertfall nesten.
Som man så i avslutningen av forrige innlegg, så var det en del skarpe kanter. Disse ble først pusset bort, før jeg gikk på med beis. Jeg valgte Herdins Pulverbeis, i fargen brunoker, ettersom det er den jeg har jobbet med før. Det finnes sikkert bedre alternativer, men jeg synes den fungerer ypperlig for mitt bruk.

Fremgangsmåten for beisen er forholdsvis enkel. Pulveret blandes med kokende vann etter oppskriften på baksiden. Når dette ble avkjølt penslet jeg det på og lot det tørke. Det er oppgitt tørketid på 6 timer, men jeg lot det stå over natten hver gang. Det er litt mer tidkrevende, men så vet jeg at det er tørt. Vannet i beisen får fibrene i treet til å reise seg, som jeg da pusset ned. Totalt la jeg 5 lag med beis. De 3 første gangene pusset jeg med 240, så 320 og til slutt 600 sandpapir. Det siste laget med beis (som skulle pusses med 600 papir), la jeg sparsommelig bare for å akkurat få den fargen jeg ønsket å avslutte med. Jeg antar at man får en dypere farge jo flere lag man legger, men ettersom fibrene hadde sluttet å reise seg, anså jeg meg fornøyd.

Bildet over viser forskjeftet da jeg var ferdig med beisingen. Som man ser, så begynner det absolutt å komme seg. Neste steg var å forsegle beisen samt lukke porene. Ettersom beisen er vannbasert må den forsegles. Om ikke dette blir gjort, vil det ikke være en særlig fin stokk etter en tur i regnvær. For dette brukte jeg Birchwood Casey Sealer & Filler. Når det kommer til stokkfinish er dette, for meg, det absolutt morsomste. Sealer’en gir et godt inntrykk av hva man kan forvente når man er ferdig.

Fremgangsmåten er noen lunde lik som med beisen. Oljen smøres på, la det herde, og puss av. For å pusse av, brukte jeg først 240 sandpapir, så Liberon 0000 stålull.

Bildet over viser hvordan forskjeftet så ut etter at det første laget var pusset ned. Ved å holde treverket mot lyset ser man tydelig hvor det trengs mer olje. Etter mitt tredje lag, så jeg ikke noen matte områder, og jeg anså meg som ferdig.

Et skrytebilde, som vist over, hører naturligvis med. Dersom en ønsker flotte bilder av oljearbeidet, ta bildet i solen mens oljen fortsatt er fuktig. Sammenlignet med bildet over kommer nok mitt ferdig forskjefte til å være litt mattere i fargen. Høyglans og bjørk hører ikke helt sammen i min bok.

På bildet over vises forskjeftet etter siste lag med sealer og ferdig pusset ned. Forskjeftet ble gått grundig over for å sjekke etter feil, og ettersom jeg ikke fant noen store feil, var det på tide med olje. Som tidligere benytter jeg meg av Liberon Finishing Oil. Det «vanlige» på stokker er diverse produkter basert på linolje. Jeg synes det tar alt for lang tid med den kokte linoljen og er egentlig godt fornøyd med den overflaten Liberon gir meg.

Fremgangsmåten på Liberon Finishing Oil skiller seg også litt ut fra hvordan man gjør det med linolje. Med Liberon skal man smøre på og holde det fuktig i 15 minutt, før man tørker det av. Mellom hvert lag mattes overflaten med 0000 stålull. Personlig liker jeg å begynne med denne metoden, for så å gå over på linoljemåten med fingertupper på slutten.

Et lite dårlig bilde, men bildet over viser første laget med Liberon til tørking. Totalt la jeg 3 lag med Liberon på måten med å tørke av etter 15 minutt, og 2 tynne lag med fungertuppene.

Bildet over vise hvordan stokken så ut etter at jeg var ferdig med oljearbeidet. For å avslutte det hele la jeg på et lag med Liberon Black Bison voks, som vist på bildet under. Voksen smøres på med 0000 stålull og bør herdes noen timer, helst over natten.

Etter at voksen er herdet, polerte jeg den med en mikrofiberklut. Treverket får da en hard og glatt overflate som beskytter godt mot fukt.

Til slutt var det bare å få montert alt sammen og ta noen bilder av det ferdige resultatet. For dette brukte jeg et annet og bedre kamera, slik at fargegjengivelsen er mer riktig enn hva mobilkameraet gir.

Som man ser på bildene over, så mangler kolben. Arbeidetet med denne har såvidt kommet igang, og det er tydelig at det er betydelig vanskeligere. Hvordan jeg går frem for å løse dette, kommer i neste innlegg.

-Ole

 

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. 

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole